Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten

At det å ha et funksjonshemmet barn får konsekvenser for muligheten for arbeid og økonomi
trekkes også fram av flere familier i Helse- og velferdsetatens intervjuundersøkelse blant
familier med barn med nedsatt funksjonsevne i 2010 (Helse- og velferdsetaten 2010). Vi
gjengir her et par av sitatene om dette fra rapporten:
”Jeg har måttet forsørge oss på 80 prosent lønn. Du har ingen rettigheter når du er
mor til slike barn. Du taper på arbeidsmarkedet når du får et funksjonshemmet barn
og spesielt når man er alene. Det er aldri en helhetlig vurdering.” (side 26)
”Jeg kommer ikke ut i jobb fordi oppfølging av sønnen min krever for mye tid og
ressurser fra meg. Jeg har fortsatt en fot inne i forhold til jobben og håper at det skal
være mulig å komme tilbake.”(side 26)
Når det gjelder barnas helse, er en av hovedkonklusjonene i NOVA-undersøkelsen at
oppvekst i lavinntektsfamilier henger sammen med noe dårligere helseressurser enn blant
barn flest i Norge (Elstad 2010b). Både barna selv og foreldrene i lavinntektsutvalget oppgir
barnas allmenne helsetilstand som dårligere enn i kontrollutvalget. En summering av de
viktigste helseindikatorene viser også et mønster hvor det er mindre gunstig samlet
helsetilstand i lavinntektsutvalget. Forskjellene er ikke alltid systematiske, og ofte heller ikke
særlig store. Rapportering av diagnoser og sykdommer er for eksempel klart lavere i det ikkevestlige
lavinntektsutvalget, selv om de generelt rapporterer om dårlig allmennhelse. Dette
kan henge sammen med mangel på integrasjon i den norske helsekulturen, eller at lav
familieinntekt blant ikke-vestlige innvandrere faktisk ikke er forbundet med dårligere helse,
eller at de ikke-vestlige som har valgt å delta i undersøkelsen er de som er relativt godt stilt.
I denne undersøkelsen er det ikke tydelig at det er lav familieinntekt som er årsak til svekket
helse blant barna. De som fortsatt er fattige i 2009 hadde ikke vesentlig dårligere helse enn de
som hadde bedret sin inntekt. Dette kan komme av at det finnes ”buffere” i det norske
samfunnet som minsker sjansen for at lav inntekt virker negativt på barns helse, som
skoletilgang, fritidstilbud og helsetjenester. Forskjellene i tilgang på materielle forbruksgoder
er ikke nødvendigvis så store at manglene medfører svekket helse. Samtidig er det forskjeller
mellom gruppene på flere helseaspekter. Skoletrivsel og familieforhold har stor betydning for
hvordan barna opplever sin egen helse. Det er mulig at inntektsforhold over tid (lengre enn
tidsperspektivet i prosjektet) ligger bak dette, og påvirker familiens muligheter til å bidra
positivt til barnas helseutvikling gjennom foreldre-barn relasjoner, barnas integrasjon i
nærmiljøet og skoletilpasning. Materialet i NOVA-undersøkelsen tyder også på at lav inntekt
får større betydning for barnas helse i ungdomstiden, nettopp i den perioden der familiens
ressurser særlig teller for skolevalg, framtidsplaner og selvtillit og optimisme med hensyn til
framtidsmulighetene (Elstad 2010 b).
Kristiansen og Skårberg (2009) viser til longitudinelle studier som viser at mange av de som
mottar sosialhjelp som unge, ser ut til å bli gjengangere i hjelpeapparatet senere i livet, har
dårligere helse og mindre yrkesaktivitet enn de som ikke har mottatt støtte fra sosialtjenesten
som unge.
Fattigdom og stressbelastning
Stressende hendelser kan være skadelige, utholdelige, eller også fordelaktige, avhengig av
hvor mye kroppslig stressrespons de provoserer og hvor lenge stressresponsen varer. Dette i
sin tur avhenger igjen av om den stressende erfaringen er kontrollerbar, om hvor ofte og hvor
lenge kroppens stressystem har blitt aktivert i det siste, og om det berørte barn/ungdom har
37