Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten

More documents

Recommendations

Info

ved Oslo Voksenopplæring eller kurs som tilbys av den statlige delen av NAV. I tillegg supplerer flere bydeler med egne kurs der tiltakstilbudet ikke er tilfredsstillende. Kommunen har ansvar for å tilrettelegge program og utbetale stønad til nyankomne innvandrere som har rett på program. Tilrettelegging av program og utbetaling av stønad forutsetter samordning av tiltak og tjenester både mellom statlige aktører, som NAV stat, og ulike kommunale og fylkeskommunale etater. Regelverket tillegger kommunen ansvaret for koordineringen mellom de ulike aktørene. Dette innebærer i hovedsak å samordne og målrette gjeldende ordninger og tiltak for kvalifisering av målgruppen. Loven regulerer ikke hvordan kommunen skal organisere arbeidet, men den gir en rekke anbefalinger av hvordan kommunen kan organisere programmet. Det er også utgitt temahefter 19 om dette. I Oslo deltok 937 personer i introduksjonsprogrammet i 2010 20 . Nesten halvparten av deltakerne hadde barn (45 prosent), og rundt halvparten er i barnehagealder 21 . Omkring 900 barn i Oslo har foreldre som deltar i introduksjonsprogrammet. Resultater i introduksjonsprogrammet ”Mye tyder på at introduksjonsordningen bidrar til at flere nyankomne flyktninger og innvandrere raskt kommer i lønnet arbeid” skriver Djuve (et al. 2011: 5) i en rapport om Introduksjonsprogrammet. Alle bydeler rapporterer at introduksjonsprogrammet i høy grad bidrar til at deltakere og deres familier forbedrer sin økonomiske situasjon, og at deltakerne knyttes til arbeidslivet. I 2010 kom 43 prosent av introduksjonsdeltakere 22 i Oslo ut i ordinært arbeid eller utdanning. På nasjonalt nivå var resultatet 42 prosent (Inytt nr. 6, 2011). For å vurdere resultater av introduksjonsprogrammet er det også viktig å se på resultater ett år etter endt program. Statistisk sentralbyrå utgir statistikk over hvilken status introduksjonsdeltakere har på arbeidsmarkedet året etter de går ut fra introduksjonsprogrammet. Det som karakteriserer den nyeste statistikken for Oslo er kjønnsforskjellene, spesielt blant de yngste deltakerne. 74 prosent av de mannlige deltakerne i Oslo var i arbeid eller utdanning året etter, på nasjonalt nivå var resultatet 67 prosent. Tilsvarende tall for kvinner i Oslo bare var 48 prosent, mot 49 prosent på nasjonalt nivå (Enes og Kraakenes 2011). Tallene viser at Oslo ligger nær det nasjonale gjennomsnittet i resultatoppnåelse i introduksjonsprogrammet. Resultatoppnåelsen har de siste tre årene gått ned. Både på landsbasis og i Oslo har andelen som gikk ut i arbeid eller utdanning etter endt program sunket med omkring 10 prosent fra 2008 til 2010. 23 I tillegg viser tallene at det er viktig å ha fokus på kvinner. Om kvinners resultater skriver Djuve (et al. 2011: 5): ”Samtidig er ikke resultatene like gode for alle grupper. Kvinner har gjennomgående lavere overgangsprosent fra kurs til arbeid enn menn, og dette gjelder spesielt kvinner med bakgrunn fra Afghanistan, Irak og Somalia.” 19 Introduksjonsordningens temahefte 12, 13 og 14 omhandler kommunal organisering. De ligger på http://www.imdi.no/no/Kunnskapsbasen/Innholdstyper/Brosjyrer/20051/22-ulike-temahefter-omintroduksjonsordningen/ 20 www.ssb.no. Introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere, 2010. KOSTRA-rapportering 2010. 21 Tall hentet ut fra Oslos fagsystem for flyktningarbeid 13.7.2011 22 Deltakere registrert i det Nasjonale introduksjonsregister. 23 Resultater har fra 2008 til 2010 på landsbasis gått fra 53 til 42 prosent, og i Oslo fra 55 til 43 prosent. 106
Det kommer også frem at lav utdanning og høyt omsorgsansvar er andre særtrekk ved den gruppen som har lavere overgang til arbeid eller utdanning. Dette underbygges av bydelskartleggingen. Å gå inn i resultatene av introduksjonsprogrammet krever redegjørelse for mange faktorer som utdanningsbakgrunn, familiesituasjon, arbeidsbakgrunn og landbakgrunn, i tillegg til arbeidsmarkedet i Norge. Gode kilder for dette er Statistisk sentralbyrå sin monitor for introduksjonsprogrammet (Enes og Kraakenes 2011) og Fafo sine rapporter (Kavli et al. 2007, Djuve et al. 2011). Dette er faktorer som ikke kommunen kan påvirke for å bedre resultatene. Dersom kommunen skal bedre programmet må vi se på innholdet i programmet, om det er godt nok tilpasset målgruppen, og om det finnes forbedringsmuligheter. I denne rapporten har vi derfor valgt å fokusere på innholdet i programmet, hvilke tiltak som fungerer og hvor det ligger muligheter for forbedringer. Vi fokuserer også på utfordringer knyttet til at ikke alle deltakergruppene har like godt tilbud. Gode tiltak i introduksjonsprogrammet Tiltakene deles inn i fire kategorier ut fra hva hovedmålet med tiltakene er: 1) Tiltak rettet mot deltakelse i arbeidsliv, 2) Grunnleggende norsk og samfunnsfag, 3) Utdanning/kurs og godkjenning av kompetanse og 4) Tiltak rettet mot deltakelse i samfunnsliv. Dette er inndelingen som Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) benytter i sin kategorisering av tiltak i det Nasjonale introduksjonsregisteret (NIR). Oslo Voksenopplæring tilbyr norskopplæring, basiskurs, grunnskolefag, videregående fag, realkompetansevurdering og 50 timer samfunnskunnskap på et språk deltakeren forstår. NAV stat tilbyr yrkesrettede kurs, sertifiseringskurs, AMO-kurs, jobbsøkerkurs eller plass i arbeidsmarkedsbedrift. Bydelene skaffer til veie og følger opp språkpraksisplasser og arbeidsplasser. Mange bydeler supplerer med egne kurs, dette er ofte ulike temakurs. I tillegg kan godkjenning av utdanning fra hjemlandet, behandling/fysisk aktivitet eller råd og veiledning være en del av introduksjonsprogrammet for den enkelte. Hvilke tiltak som legges inn i programmet er avhengig av den enkelte deltakerens individuelle behov og forutsetninger. Tabell 5.1 Bydelenes rangering av tiltak i introduksjonsprogrammet. Gjennomsnitt Arbeidspraksis 5,5 Økonomisk rådgivning 5,2 Realkompetansevurdering 5,2 Godkjenning av utdanning fra hjemlandet 4,8 Yrkesrettet kurs 4,8 Språkpraksis 4,8 Norskopplæring 4,8 Videregående fag 4,8 Arbeidstrening 4,4 Sertifiseringskurs 4,4 Quo Vadis 4,3 Behandling/fysisk aktivitet 4,1 Grunnskolefag 4,1 AMO-kurs 3,9 Basiskurs 3,7 Motivasjonskurs 3,2 Jobbsøkerkurs 3,0 Arbeidsmarkedsbedrifter 2,7 Tabellen viser bydelenes vurdering av tiltak som benyttes i introduksjonsprogrammet ut fra hva som er gode virkemidler for å oppnå økonomisk selvstendighet. Benyttet en skala fra 1 til 6, hvor: 1 = ikke egnet 6 = svært effektivt 107
Page 1 and 2:
Barnefattigdom i Oslo En kartleggin
Page 3 and 4:
Innhold Forord.....................
Page 5 and 6:
6.2 Gi mulighet for utdanning til a
Page 7 and 8:
Sammendrag Denne rapporten er en gj
Page 9 and 10:
”En viktig oppgave for regjeringe
Page 11 and 12:
1.4 Hvorfor fokusere på barnefatti
Page 13 and 14:
2. Metode Denne rapporten benytter
Page 15 and 16:
vil åpenbart ha en positiv effekt
Page 17 and 18:
2.2 Kvalitativ intervjuundersøkels
Page 19 and 20:
Tema for samtalene var som følger:
Page 21 and 22:
En mulig måte å se levekårsfatti
Page 23 and 24:
skillet som gjøres, mellom avsavn
Page 25 and 26:
3.1.3 Subjektivt opplevd fattigdom
Page 27 and 28:
falle ut av skolesystemet, er slike
Page 29 and 30:
Som vi ser i tabellen har prosentan
Page 31 and 32:
Økonomisk begrensninger Ved skilsm
Page 33 and 34:
I tillegg til faglige prestasjoner,
Page 35 and 36:
3.3 Helse og fattigdom 3.3.1 Lavinn
Page 37 and 38:
At det å ha et funksjonshemmet bar
Page 39 and 40:
undersøkelsen og funnet at innvand
Page 41 and 42:
3.4 Bolig og fattigdom For både re
Page 43 and 44:
Det er ingen steder barna kan leke
Page 45 and 46:
Ved innvilgelse av startlån er det
Page 47 and 48:
(lav inntekt over tid) ut til å gi
Page 49 and 50:
3.6 Materiell deprivasjon Nyttegjen
Page 51 and 52:
3.7 Sosial deltakelse og ekskluderi
Page 53 and 54:
jeg har veldig mange mål og sånn.
Page 55 and 56: dra? De andre i klassen skal. Da f
Page 57 and 58: ”Jeg prøver jo å la barna være
Page 59 and 60: Redd Barna undersøkelsen (Redd Bar
Page 61 and 62: Årsaker til fattigdom Intervjuene
Page 63 and 64: Blå Kors, kontaktsenteret Blå Kor
Page 65 and 66: 4. Omfanget av inntektsfattigdom bl
Page 67 and 68: Tabell 4.2 Barn 0-17 år i Oslo for
Page 69 and 70: Tabell 4.5 Husholdninger bestående
Page 71 and 72: OECD-50 OECD-50 Tabell 4.6 Barn 0-1
Page 73 and 74: Antall barn i familien På samme m
Page 75 and 76: Sosialhjelp Sosialhjelp er ment å
Page 77 and 78: Innvandrerbakgrunn Innslaget av inn
Page 79 and 80: drabantbyer er det en overrepresent
Page 81 and 82: 5.2 Typologi for fattigdomstiltak I
Page 83 and 84: 5.3.2 Groruddalssatsingen I 2007 in
Page 85 and 86: 5.4.1 Oppfølgingstjenesten I Oppl
Page 87 and 88: individuell samtale om ungdommenes
Page 89 and 90: Ifølge Kompetanse 16-24 er fattigd
Page 91 and 92: • Gi ungdom som er i risiko oppf
Page 93 and 94: 5.5 Tiltak for å kvalifisere folk
Page 95 and 96: Noen bydeler har i intervju fremhev
Page 97 and 98: Figur 5.2 Bydelenes vurdering av hv
Page 99 and 100: Figur 5.3 Hva er gode virkemidler i
Page 101 and 102: Figur 5.4 Tiltak bydelene synes det
Page 103 and 104: Ved å oppnå tettere samarbeid mel
Page 105: arbeidslivet. Det er av stor betydn
Page 109 and 110: praksisplass. Delvis benyttes det i
Page 111 and 112: 6. Liten arbeidserfaring 7. Høy ut
Page 113 and 114: innebærer ikke nødvendigvis at de
Page 115 and 116: Figur 5.9 Tiltak og virkemidler som
Page 117 and 118: de som sitter med ansvar for å utv
Page 119 and 120: Bydelene oppgir at målet med Ny sj
Page 121 and 122: har nytteverdi for hele gruppa. Det
Page 123 and 124: generelt differensierte tilbud til
Page 125 and 126: Folkehelseinstituttets rapport om e
Page 127 and 128: ”Å kunne jobbe med bekymring for
Page 129 and 130: fungerer, hvordan man kan gjøre de
Page 131 and 132: Planene varierer også som følge a
Page 133 and 134: Bydelene peker også på hva som ka
Page 135 and 136: med nedsatt funksjonsevne. Videre v
Page 137 and 138: skaffe seg arbeid av andre motiver
Page 139 and 140: store barnefamilier blir følgende
Page 141 and 142: 5.10 Tiltak for barna Trivsel, tryg
Page 143 and 144: arnehageplass, grunnet skole eller
Page 145 and 146: primærkontakter ved fritidsklubber
Page 147 and 148: Enkelte bydeler etterlyser også me
Page 149 and 150: 5.11.3 Motivasjonstiltak, råd og v
Page 151 and 152: Kvinner med liten eller ingen utdan
Page 153 and 154: • Steg for steg junior står ogs
Page 155 and 156: • Det er også viktig at medlemme
Page 157 and 158:
6. Fattigdomstiltak framover I kapi
Page 159 and 160:
viktig å ha med et perspektiv som
Page 161 and 162:
Det er et spesielt behov for å øk
Page 163 and 164:
Tilsvarende kan ungdom som har bruk
Page 165 and 166:
I kapittel 5 har vi presentert tilt
Page 167 and 168:
Clench-Aas, Jocelyne 2007. Sosidemo
Page 169 and 170:
Hansen, Thomas 2010a. ”Barns oppl
Page 171 and 172:
Miller, G. E., E. Chen, et al. 2006
Page 173 and 174:
Sandbæk, Mona 2010. ”Barn i innt
Page 175 and 176:
Vedlegg A Intervjuguide brukt i sam
Page 177 and 178:
Vedlegg B Skjema for kartlegging av
Page 179 and 180:
Ungdom (dropout fra VGS) Flyktninge
Page 181 and 182:
B) Introduksjonsprogrammet: 1) Anta
Page 183 and 184:
9) Er det noen grupper av introdelt
Page 185 and 186:
C) Ny sjanse: Har bydelen Ny Sjanse
Page 187 and 188:
D) Vilje viser vei (VVV): 1) Antall
Page 189 and 190:
E) Andre tiltak innenfor kvalifiser
Page 191 and 192:
F) Tiltak innenfor helse og rus Til
Page 193 and 194:
G) Tiltak innenfor oppvekst Gratis
Page 195 and 196:
Samarbeid mellom barnevern og sosia
Page 197 and 198:
J) Har opprettelsen av NAV bidratt
Page 199 and 200:
Vedlegg C Tabell for barn i familie
Page 201 and 202:
Fattigdom og innvirkning på barns
Page 203 and 204:
Figur 1. Andel barn 0-17 år i fami
Page 205 and 206:
Forskning viser at premature barn,
Page 207 and 208:
Figur 4. Antall postneonatalt døde
Page 209 and 210:
Figur 5. Andel barn med overvekt bl
Page 211 and 212:
Sykelighet og dødelighet blant bar
Page 213 and 214:
helsetilstand, mer psykosomatikk, m
Page 215 and 216:
For urettferdig behandling/diskrimi
Page 217 and 218:
Barn med innvandrerbakgrunn oppleve
Page 219 and 220:
fant at ambisjoner og forventninger
Page 221 and 222:
Dette er dokumentert i dyrestudier,
Page 223 and 224:
med flere risikofaktorer, mobbing p
Page 225 and 226:
19 Dahl LB, Kaaresen PI et al. Emot
Page 227 and 228:
58 Hagquist CE. Economic stress and
show all

Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?