Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten
Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten
Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
3.11 Typiske eksempler på fattige familier<br />
Gjennom intervjuer med enkelte bydeler og interesseorganisasjoner, har vi fått en beskrivelse<br />
av hva som kjennetegner fattige familier disse bydelene og organisasjonene er i kontakt med.<br />
3.11.1 Bydelenes beskrivelser av fattige familier<br />
For å kunne beskrive eksempler på typiske fattige familier i <strong>Oslo</strong>, valgte vi å intervjue<br />
representanter for relevante tjenester i fire bydeler med ulike demografiske og<br />
sosioøkonomiske trekk. De fire bydelene som ble valgt ut var Sagene, Stovner, Ullern og<br />
Østensjø.<br />
I den følgende framstillingen har vi valgt å trekke ut noen av hovedpunktene bydelene har<br />
beskrevet, uten å spesifisere bydelstilhørighet. Det er imidlertid viktig å påpeke at det<br />
fremkommer noen klare skiller mellom nord/øst – og vestkant, da særlig i forhold til andelen<br />
av befolkningen som beskrives som fattige. Dette bekrefter for øvrig det som ellers<br />
fremkommer i rapporter og statistikk om fattigdomsproblematikk i <strong>Oslo</strong>.<br />
Typiske eksempler på fattige familier<br />
• Det er et gjennomgående kjennetegn i bydelenes beskrivelser at majoriteten av fattige<br />
familier har annen etnisk bakgrunn enn norsk<br />
• De har ofte dårlige norskkunnskaper<br />
• Det er familier som over lengre tid har vært under fattigdomsgrensen<br />
• Familier med to voksne der de har en lavinntekt eller en trygdeinntekt<br />
• De voksne i familien har en manglende eller svak tilknytning til arbeidslivet<br />
• En stor gruppe er enslig kvinnelige forsørgere, med overgangsstønad som<br />
hovedinntekt<br />
• Mange av de enslige forsørgerne har innvandrerbakgrunn og har ofte mange barn<br />
• De norske familiene har foreldre som selv kommer fra et fattig hjem med store<br />
problemer<br />
• De fleste bor i enten leide eller kommunale boliger<br />
• De voksne kan ha ulike grader av helseproblemer, som gjør deres tilknytning til<br />
arbeidsmarkedet vanskelig.<br />
• Familiens økonomiske grunnlag er basert på trygd, i tillegg til offentlige tilskudd i<br />
form av bl.a. bostøtte, kontantstøtte og sosialhjelp<br />
• Fattigdom finnes også i de familier som har inntekter som overstiger grensen for å<br />
være berettiget sosialhjelp, men som sliter med å få rom til bl.a. barnas aktiviteter<br />
• Det finnes familier som disponerer sine inntekter på en uhensiktsmessig måte, med de<br />
konsekvenser at barna i familien ikke får dekket det de har behov for<br />
• For en stor prosentandel av barna som har tiltak i barnevernet, er fattigdom en<br />
medvirkende årsak til det<br />
• Familier som har fått avslag på opphold i Norge, men som fortsatt bor i landet, er<br />
meget svakt stilt, da de ikke har mulighet for noen form for inntekt.<br />
• Familiene har et svakt eller manglende sosialt nettverk<br />
• Barn i fattige familier utgjør majoriteten av barn med dårlig tannhelse<br />
60