Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten
Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten
Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
”Jeg prøver jo å la barna være så normale som mulig. ( -) Jeg prøver å kjøpe klær<br />
som er moderne til dem ( - ) men allikevel holde meg til den rimeligste delen av det.”<br />
(side 30)<br />
”Ungene får klær og ting fra besteforeldrene. ( - ) Når de ser dem og skjønner at det<br />
er behov – så dukker det opp. ” (side 33)<br />
”Jeg kan si til sønnen min at han ikke kan gå på kino eller McDonalds, men jeg kan<br />
aldri si nei til aktivitetene på skolen. ( - ) Så til sånne situasjoner har vi kredittkort<br />
som vi hele tiden kan ta ut penger av.” (side 34)<br />
Noen eksempler på verdiorienterte strategier er følgende sitater fra Thorøds informanter:<br />
”Vi har aldri prøvd å skjule hvorfor vi ikke har mer penger. Fordi de må jo få en<br />
grunn til hvorfor de ikke kan det eller det. Fordi det har vi ikke penger til nå. Så det<br />
har de alltid visst. – Ja, jeg synes man skal være åpen mot barna så de vet hvorfor det<br />
er sånn.” (side 39)<br />
”Når de er på feriebesøk hos besteforeldrene får de litt penger. Og det sparer de. Så<br />
de betaler en del selv da, når de for eksempel reiser på hyttetur med klassen.” (side<br />
40)<br />
”Vi satser på opplevelser som ikke koster noe.” (side 41)<br />
”Det er klart at hadde vi hatt mer penger kunne barna kanskje vært med på flere ting.<br />
Men om de hadde hatt det noe bedre av den grunn, det vet jeg ikke. Jeg tror ikke de<br />
hadde hatt det noe bedre om de hadde hatt tipp topp moderne tøy hele tiden.” (side<br />
43)<br />
Både norske og ikke-vestlige foreldre velger ganske like strategier når pengene ikke strekker<br />
til, ved først å skjære ned på daglige utgifter, deretter på personlig forbruk. Få vil bruke<br />
mindre penger på barna eller kredittkort (Ugreninov 2010).<br />
Sandbæk (2010) understreker at selv om de fleste foreldrene prioriterer barna, så gjelder dette<br />
ikke alle, og fattigdommen kan ha konsekvenser for barna selv om foreldrene prioriterer dem.<br />
Selv om foreldre prøver å beskytte barna sine, så kan de det bare til et visst punkt.<br />
Suseg (2008) identifiserer følgende mestringsstrategier blant foreldrene i hennes utvalg:<br />
• Praktiske løsninger<br />
o Få hjelp til sin psykiske og økonomiske situasjon<br />
o Prioritere barna først<br />
o Oppsøke gratis sosiale aktiviteter og ferietilbud<br />
• Emosjonelle strategier<br />
o Være åpen om situasjonen<br />
o Være sammen om å ta ansvar for situasjonen<br />
o Vektlegge betydningen av nær relasjon mellom mor og barn<br />
I Susegs (2008) undersøkelse forteller flere av mødrene at de hver måned lager et budsjett<br />
hvor de regner på hva de kan prioritere. At dette kan være vanskelig, illustreres av følgende<br />
sitat:<br />
”Jeg får jo sjokk når det kommer brev fra skolen som spør etter hundre kroner til<br />
klassekassa eller til blomst eller noe. Det er matpengene våre.” (side 20)<br />
57