Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten

• Kvinner med lav utdanning får kun unntaksvis plass på ordinære (arbeids)praksisplasser
• Kvinner med lav utdanning får i liten grad oppfylt retten til tiltak som forbereder til arbeid
Tilrettelegging for foreldre i introduksjonsprogrammet
Nærmere halvparten av introduksjonsdeltakerne har barn, og rundt halvparten av disse barna
er i barnehagealder 24 . Et særtrekk ved mange introduksjonsdeltakere er at de stifter familie når
de kommer til Norge, og får barn i løpet av programtiden. Dette gjelder spesielt de
familiegjenforente kvinnene i programmet, og mange av dem er ute i permisjon flere ganger i
løpet av programtiden.
I kapitel 4.2 i denne rapporten så vi at husholdninger der hovedinntektstaker har
innvandrerbakgrunn har større sannsynlighet for havne i lavinntektsgruppen. Spesielt er
aleneforsørgere spesielt utsatt. Det er dobbelt så stor sannsynlighet for enslige forsørgere med
(ikke-vestlig) innvandrerbakgrunn å tilhøre lavinntektsgruppen sammenlignet med
eneforsørgerhusholdninger generelt. Dette viser at introduksjonsprogrammet er et viktig
virkemiddel for å forebygge barnefattigdom. Vi skal videre se nærmere på hvordan
introduksjonsprogrammet fungerer for foreldre. Hva de store utfordringene er, og hvordan
Oslo kommune kan tilrettelegge for at tilbudet for foreldre blir bedre og bidrar til at flere blir
økonomisk selvstendige.
Kartleggingen blant bydelene viste at den største utfordringen for deltakere med
foreldreansvar er mangel på barnehageplass, høyt fravær og utfordringer med å kombinere
fulltidsprogram med store omsorgsoppgaver. Det er spesielt utfordrende for følgende grupper
å delta i introduksjonsprogrammet:
1. Deltakere med omsorg for alvorlig/kronisk syk ektefelle, barn, foreldre
2. Deltakere med omsorg for mange barn
3. Enslige foreldre
4. Deltakere som ikke har tilbud om barnepass/barnehageplass
5. Deltakere som får barn flere ganger i løpet av programtiden
Introduksjonsprogrammet kan tilrettelegges for disse gruppene ved å legge inn
omsorgsoppgaver som en del av programmet. Ulempen er at det gjør overgangen til jobb
vanskeligere fordi programmet ikke ligner realiteten de møter i arbeidslivet. Eneste
forskjellen mellom enslig forsørgere og andre deltakere med omsorgsansvar er at de har rett
til flere fraværsdager på grunn av sykt barn. Ut over det er det ingen spesiell tilrettelegging
for enslig foreldre. Enkeltfunn viser tvert i mot at de kan risikere å bli en nedprioritert gruppe
fordi sjansene for å klare å stå i jobb som enslig forsørgere er så små. En bydel uttalte:
”Å fungere i fulltidsprogram er spesielt vanskelig for eneforsørgere. Hvis vi
må prioritere, så prioriterer vi de som har størst sjanse for å komme i jobb.”
Det er tydelig et behov for å øke fokus på enslig forsørgere. En helhetlig satsing, på tvers av
ulike tiltak og programmer, kan hjelpe flere enslige forsørgere inn i
introduksjonsprogrammet. Noen bydeler oppgir å ikke ha enslig forsørgere i programmet.
Barnehageplass
Raskt tilbud om barnehageplass er avgjørende for at kommunen kan imøtekomme sin plikt til
å tilby program innen tre måneder fra søknad er framsatt. Lovpålagt rett til barnehageplass
24 Tall hentet ut fra Oslos fagsystem for flyktningarbeid 13.7.2011
112