Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten

Antall barn i familien
På samme måte som for årlig lavinntekt er det klare forskjeller i sannsynligheten for å ha
vedvarende lavinntekt mellom barn som vokser opp i små familier og store familier. Mens
andelen med lavinntekt ifølge EUs målemetode er omkring 7,5 prosent for barn i familier med
ett eller to barn, øker andelen med lavinntekt til 16,7 prosent for barn som tilhører familier
med tre barn. For familier med fire eller flere barn under 18 år var andelen på hele 53,8
prosent, og utgjør nesten 40 prosent av alle barn i lavinntektsgruppen. Med andre ord er det
for barn som kommer fra familier med minst fire barn nesten fire ganger større sannsynlighet
for å tilhøre lavinntektsgruppen sammenlignet med alle barn. Overrepresentasjonen av barn
fra store barnefamilier i lavinntektsgruppen blir som forventet ytterligere styrket dersom vi
benytter OECDs målemetode, fordi denne legger mindre vekt på stordriftsfordeler enn EUs
metode.
Familietype
Barn som bor i familier med en enslig forsørger har større sannsynlighet for å tilhøre gruppen
med vedvarende lavinntekt. I perioden 2007-2009 har, ifølge EUs lavinntektsmål, 24,4
prosent av barna i denne familietypen vedvarende lavinntekt, mens gjennomsnittet for alle
barn er 14,4 prosent. Barn av enslige forsørgere har med dette halvannen gang så stor
sannsynlighet for å ha vedvarende lavinntekt enn alle barn under 18 år. Bare 11,7 prosent av
barna som vokser opp i parfamilier har vedvarende lavinntekt, en andel som også er lavere
enn alle barn under 18 år. Tabellen viser en tilnærmet lik tendens ved bruk av OECDs
målemetode.
Innvandrerbakgrunn
Vi har allerede sett at innslaget av innvandrerhusholdninger er stor i gruppen med årlig
lavinntekt. Dette gjelder også for innvandrerbarn i gruppen med vedvarende lavinntekt. I
perioden 2007-2009 har godt over en tredjedel av barn med innvandrerbakgrunn vedvarende
lavinntekt (10 496 barn) etter EUs målemetode. Nesten samtlige av disse er ikke-vestlige
innvandrerbarn. Innvandrerbarn med ikke-vestlig bakgrunn har med dette en lavinntektsandel
som er nærmere tre ganger høyere enn barn generelt.
Selv om OECDs målemetode viser et lavere tall når det gjelder hvor mange innvandrerbarn
som tilhører lavinntektsgruppen, er tendensen mer eller mindre den samme som for EUs
målemetode.
Det er imidlertid verdt å merke seg at majoriteten av de som tilhører lavinntektsgruppene har
innvandrerbakgrunn. Eksempelvis har 10 496 av lavinntektsgruppens 12 974 barn
innvandrerbakgrunn, og utgjør 81 prosent av lavinntektsgruppen etter EUs målemetode.
Tilsvarende andel etter OECDs målemetode er 83 prosent.
Selv om barn med innvandrerbakgrunn er betydelig overrepresentert i gruppen med
vedvarende lavinntekt, er det imidlertid vesentlige variasjoner innen innvandrerbefolkningen.
Vår analyse har ikke undersøkt dette nærmere, men Epland og Normann (2011) finner at den
høyeste andelen med lavinntekt er blant barn med bakgrunn fra land som Irak, Afghanistan og
Somalia der mellom seks og syv av ti barn bor i familier med vedvarende lavinntekt ifølge
EUs lavinntektsdefinisjon. Også barn med bakgrunn fra Pakistan, Tyrkia, Marokko og
Russland er kraftig overrepresentert i lavinntektsgruppen. Blant innvandrerbarn i
husholdninger med relativt lav andel med vedvarende lavinntekt, finner de barn med
73