Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten

innvandrerbakgrunn i lavinntektsgruppen ifølge EUs lavinntektsdefinisjon. Majoriteten av
disse har landbakgrunn fra Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania utenom Australia og New
Zealand, og Europa utenfor EU/EFTA 13 . Blant de ikke-vestlige innvandrerne tilhører 26,2
prosent lavinntektsgruppen, en andel som er omkring tre ganger høyere enn for familier med
to forsørgere generelt.
Andelene for familier med én forsørger er en del høyere. 36,3 prosent av eneforsørgerne med
innvandrerbakgrunn havner i lavinntektsgruppen, og blant de med ikke-vestlig bakgrunn er
lavinntektsandelen på 37,5 prosent. Det er med andre ord dobbelt så stor sannsynlighet for
enslige forsørgere med (ikke-vestlig) innvandrerbakgrunn å tilhøre lavinntektsgruppen
sammenlignet med eneforsørgerhusholdninger generelt.
Selv om OECDs målemetode viser et lavere tall når det gjelder hvor mange husholdninger
som tilhører lavinntektsgruppen, er tendensen mer eller mindre den samme som for EUs
målemetode.
Det er imidlertid verdt å merke seg at majoriteten av de som tilhører lavinntektsgruppene har
innvandrerbakgrunn, både husholdninger bestående av par med barn og enslige forsørgere.
Eksempelvis har 3 741 av lavinntektsgruppens 4 363 parhusholdninger innvandrerbakgrunn,
og utgjør hele 86 prosent av lavinntektsgruppen etter EUs målemetode. Tilsvarende andel
etter OECDs målemetode er 88 prosent. Tendensen er den samme blant husholdninger
bestående av enslige forsørgere, men innvandrerandelene er noe lavere.
4.2 Barn i familier med vedvarende lavinntekt
Frem til nå har vi fokusert på hvor mange familier og barn som hadde lavinntekt i et enkelt år
(2009). I det følgende skal vi se nærmere på hvor mange barn som tilhører familier med så
lave inntekter at de befinner seg under lavinntektsgrensen over en periode på tre år (2007-
2009).
13 Personer med denne type landbakgrunn omtales senere i rapporten å ha ”ikke-vestlig” landbakgrunn.
70