Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten

3.3 Helse og fattigdom
3.3.1 Lavinntekt og dårlig helse
I Norge, som i andre rike land, er absolutt fattigdom med underernæring og dårlige boliger
sjelden en årsak til dårlig helse. Forholdet mellom de økonomiske forholdene og dårlig helse
er mer komplisert. Familiers økonomisk situasjon har sammenheng med faktorer som
utdanning, yrke, familiesituasjon og jobbstatus. Disse faktorene kan også være årsak til dårlig
helse og påvirke dødeligheten. Ifølge Spencer (2000) er sosioøkonomisk status blant de
viktigste helsedeterminanter i hele livsløpet. Helse settes altså i sammenheng med fattigdom
og lavinntekt, og kan, i likhet med sosial ekskludering og sosial deltakelse, ses både som
årsak til og virkning av fattigdom.
Egenvurdert helse, kroniske sykdommer og nedsatt funksjonsevne benyttes for å vurdere om
personer i lavinntektsgrupper har dårligere helse enn befolkningen generelt. Helseproblemer
kan ikke tolkes uten å ta hensyn til alder, men likevel er det trekk som tyder på at lavinntekt
og redusert helse henger sammen. Vedvarende lavinntekt ser ut til å være negativt for
helseproblemene.
Fattigdom og sosiale ulikheter i barndommen har stor betydning for barn og deres utvikling.
Små barn synes å være spesielt sårbare for effektene av uønsket sosioøkonomisk status og
fattigdom. Fattigdom og lav sosioøkonomisk status øker sannsynligheten for sykdom og
psykiske problemer.
Det kan være en ekstra belastning for barna dersom foreldrene ikke bare har dårlig økonomi,
men også dårlig helse. Det er gjort en rekke undersøkelser av fattige familier, der både barn
og foreldre er intervjuet. En av de store studiene i Norge er NOVA og Sanitetsforeningens
studie: ”Barns levekår – betydningen av familiens inntekt” (heretter kalt NOVAundersøkelsen).
3 Et interessant funn i NOVA-undersøkelsen er at jo bedre mødrene oppfatter
sin egen allmennhelse, jo oftere vil barna rapportere at deres egen helse er veldig god. I
NOVA-undersøkelsen finner de i 2009 at helsesituasjonen blant foreldre i lavinntektsutvalget
er markert dårligere enn i kontrollutvalget, og at den har blitt dårligere i løpet av
prosjektperioden.
Innen lavinntektsutvalget rapporterer ikke-vestlige foreldre om dårligere helse enn de norske
foreldrene. 40 prosent av foreldrene i kontrollutvalget mener at deres allmennhelsetilstand er
god, mot 30 prosent blant norske foreldre i lavinntektsutvalget og bare 12 prosent blant ikkevestlige
lavinntektsforeldre. De foreldrene i lavinntektsutvalget som i 2003 rapporterte om
relativt god almenntilstand, hadde større inntektsvekst i årene etterpå enn foreldre med
dårligere helse (Elstad 2010a).
3 NOVA og Sanitetsforeningens studie: ”Barns levekår – betydningen av familiens inntekt” (i denne rapporten
kalt NOVA-undersøkelsen) er en landsomfattende og representativ intervjuundersøkelse som studerer levekårene
til barn i familier som i år 2000 hadde en inntekt under 60 prosent av medianinntekten. Både barn og foreldre er
intervjuet i 2003, 2006 og 2009, det vil si at de samme familiene er fulgt over tid. Disse familiene blir
sammenliknet med et kontrollutvalg av familier, som skal representere et tverrsnitt av norske barnefamilier.
Prosjektet inneholder også en kvalitativ del hvor 26 foreldre og samme antall barn fra lavinntektsutvalget ble
intervjuet i 2003 (Sandbæk og Pedersen 2010). Prosjektet har utgitt tre samlerapporter (etter hver
datainnsamling) i tillegg til en rekke andre rapporter og artikler av ulike forfattere.
35