Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten

Dette er dokumentert i dyrestudier, og til en viss grad i humane studier, men det er ennå ikke
klart hva det kvantitative bidraget av slike mekanismer er som kan forklare ulikheter i helse.
Det ser ut til at å eksponere fosteret for høye nivåer av mors kortisol gjør at barnet også
reagerer på stress med høyere nivåer av kortisol enn andre barn. Det er også mulig at
foreldrenes omsorg, spesielt under stressende episoder, påvirker barnets tidlige
nevroendoktrine utvikling på en tilsvarende måte. Andre biologiske teorier er relatert til
genetiske faktorer.
Makrososialt perspektiv
Dette perspektivet handler om ”sosial kapital”. Her settes fokus på effekten av det brede
sosiale, økonomiske og politiske miljø. Faktorer som inntekt, nabolag og deprivasjon er
uavhengige determinanter av helse og kan også spille en rolle i å generere helseulikheter.
Dette perspektivet har vært debattert, særlig når det gjelder effekter av inntekt på helsen. Det
er mye som tyder på at den viktigste faktoren er rollen til medisinsk teknologi og dens
utbredelse i samfunnet.
Områder med lavt inntektsnivå har ofte dårligere infrastruktur, særlig innen områdene bolig,
skole og primærhelsetjeneste. Dette kan både skyldes pengemangel eller manglende kollektiv
vilje til investeringer i lokalmiljøene. Fremmedfrykt og kriminalitet kan også hemme
samholdet blant befolkningen i lokalmiljøet.
Det politiske perspektivet
Her fokuseres det på den økonomiske fremgangen og utviklingen av velferdsstaten i et land
og dens effekter på helsen. Velferdspolitikken i Norden er gitt som eksempel på hvordan
velferdspolitikk har bidratt til å redusere noen av effektene av sosial ulikhet og at sosiale
ulikheter kan bli reduser med bevisste handlinger.
En annen viktig diskusjon her er behovet for å bygge opp et kunnskapsgrunnlag for tiltak som
kan redusere ulikheter i helse.
11. Intervensjon mot barnefattigdom
Ifølge Verdens helseorganisasjon er investering i barns helse en sunn økonomisk beslutning
for regjeringer å ta. Større investeringer i barns helse resulterer i bedre utdannede og mer
produktive voksne og setter i gang gunstige demografiske endringer. Sikring av helse i løpet
av barndommen er viktigere enn i andre aldersgrupper fordi dårlig helse i løpet av barnas
tidlige år kan påvirke resten av livet deres. Barn født inn i fattige familier har dårligere helse
som barn, får lavere investeringer i menneskelig kapital, og har dårligere helse som voksne.
Som et resultat, kan de ha lavere inntekt som voksne. Dette vil igjen påvirke neste generasjon
som således vil fødes inn i en fattig familie 87 .
Figur 15 beskriver de kanaler som kobler forbedringer i helse med bedre økonomiske
resultater. Disse mellomliggende kanalene inkluderer forbedringer i kognitive evner, økning i
deltakelse på skolen og økt utdanningsnivå, reduksjoner i kostnadene ved medisinsk
behandling, økning i deltakelse av foreldre i arbeidsmarkedet, økning i barns deltakelse i
aktiviteter (økonomisk eller annet) som er nyttig for husholdningen, og økning i
husholdningens tilbøyelighet til å investere i sine barn og deres fremtid. Figur 15 viser også
221