Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten

skillet som gjøres, mellom avsavn som har bakgrunn i familiens økonomiske situasjon, og
avsavn som skyldes andre forhold, er baser på respondentenes egen subjektive oppfatning.
Det er derfor ikke overraskende at foreldre som rapporterer at de oppfatter seg som fattige,
også er spesielt tilbøyelige til å vise til dårlig økonomi når de skal forklare hvorfor barna
deres mangler ett eller flere goder på listen.
Selv om det viser seg langt fra å være et perfekt sammenfall mellom barnefattigdom målt ved
hjelpe av et konvensjonelt inntektskriterium og levekårsdeprivasjon, viser analysen likevel at
risikoen for å mangle ett eller flere ”nødvendige” goder er sterkt forhøyet blant barn som lever
i familier med lave inntekter. Resultatene viser også at de samme kategoriene av
barnefamilier som har høy risiko for inntektsfattigdom, også viser høye nivåer på
levekårsdeprivasjon. Spesielt bemerkelsesverdig er det at barn av ikke-vestlige innvandrere
skiller seg enda klarere ut som en risikogruppe når det gjelder mangel på sentrale
levekårsgoder, enn som risikogruppe når det gjelder inntektsfattigdom som sådan.
3.1.2 Levekårsfattigdom som opphopning av levekårsproblemer
En alternativ måte å se på fattigdom og levekår er å se på opphopning av levekårsproblemer.
Statistisk sentralbyrå har gjort dette i sin rapport om levekår og fattigdomsrisiko (Normann
2009). Her ser man på seks ulike områder for levekårsproblemer og konstruerer en indikator
for hvor mange av disse områdene man opplever problemer på (se boks under). De som
opplevde minst fire eller fem problemer ble definert som levekårsfattige. Ser man på
innholdet i indeksen, har den elementer fra de fleste av områdene som er beskrevet i figur 3.1.
Det som gjør denne tilnærmingen spesiell er at den ikke fokuserer på inntekter, men i stedet
definerer de med levekårsproblemer som fattige.
Det er verdt å merke seg at denne indeksen er beregnet på voksne. Det vil likevel være mulig
å trekke paralleller til hvordan dette kan påvirke barna. Beskrivelsen av de ulike områdene vil
derfor kunne benyttes for å få en forståelse av hva levekårsproblemer innebærer.
Ved en slik definisjon finner Normann (2009) at gruppene utsatt for levekårsfattigdom stort
sett er de samme som er utsatt for inntektsfattigdom, men at levekårstilnærmingen gir et noe
mer negativt bilde for høyere aldersgrupper. Det er også overrepresentasjon av
levekårsfattigdom i de ulike lavinntektsgruppene. Imidlertid økte ikke overrepresentasjonen
av levekårsfattige dersom lavinntekten måles over tid, litt i motsetning til hva som ble funnet
for hvert enkelt levekårsområde. Ut fra dette kan det tolkes at svingninger i inntekt er mer
kritisk for levekårsfattigdom enn stabilt lave inntekter. Forutsigbarhet kan gi et vern mot de
levekårsproblemene som er undersøkt. Når vedvarende lavinntekt likevel gir noe
overrepresentasjon for enkeltproblemer, kan dette skyldes at enkeltmål er mer følsomme for
andre bakenforliggende faktorer enn det en samleindeks er.
23