Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten

Det er ingen steder barna kan leke utenfor gården. Dette var en siste årsak til
at barna flyttet. De trives ifølge mor mye bedre hos besteforeldrene. Der har de egne
rom, stor hage og gode venner i et trygt nabolag.” (side 24)
Når det gjelder standarden på selve boligen, viste Helse- og velferdsetatens undersøkelse at
dette kan variere veldig. De følgende to sitatene fra intervjureferatene er eksempler på det:
”Moren viser oss rundt i leiligheten. Fire barn sover på et lite rom, hun og babyen
sover på et større soverom. Det står en seng i stuen også. Leiligheten er i veldig dårlig
stand. Det er mange hull i veggene overalt i huset. Skapdørene henger ikke på plass,
eller har falt ned. Dusjen er gammel og full av mugg. De har store problemer med
insekter i leiligheten. Hun viser oss en krukke med vann som har stått på kjøkkenet,
hvor det har falt flere insekter oppi. Det er hovedsakelig kakerlakker og en type maur.
Når hun står opp om natten og slår på lyset er det alltid mye insekter på gulvet. Det er
mest om sommeren, men også mye om vinteren.” (side 26)
”Leiligheten har tre rom, en stue, to soverom, kjøkken og bad. De har vaskemaskin på
badet. Mor og sønn har hvert sitt soverom. Leiligheten er romslig, og stor til to
personer. Leiligheten er pent oppusset. Den var nyrenovert da familien flyttet inn for
et år siden. Mor og sønn er veldig fornøyd med leiligheten.” (side 26)
Samlet viser dette at bolig og nærmiljøet er faktorer ved levekårene som kan påvirke barns
oppvekstsvilkår. Både valg av bolig og nærmiljø vil kunne være knyttet til økonomi på grunn
av boligpriser. Som nevnt tidligere, er andelen barn som lever i familier med vedvarende lav
inntekt svært ulik i de ulike bydelene. En opphopning av personer med lav sosioøkonomisk
status i noen områder vil kunne bidra til å forsterke de sosiale forskjellene. Dette viser igjen
betydningen av nærmiljøet.
Ifølge Turner og Stefansen (2011) er det for lite kunnskap i norsk sammenheng om hvordan
dårlige boforhold påvirker barns hverdagsliv og selvidentitet, og hvordan dårlige boforhold
oppleves og håndteres av ulike grupper. Det vi vet om dette framkommer indirekte i studier
som fokuserer på effekter av fattigdom mer generelt.
3.4.2 Bomiljø og barns helse
Det finnes omfattende forskning som viser en sammenheng mellom bomiljø og barns helse,
ifølge Turner og Stefansen (2011). De viser blant annet til en britisk studie av Barnes, Butt og
Tomaszevski i 2010. Studien baseres på en database over britiske barn i alderen 0-15 år i en
5-års periode og handler om effekter av boforhold på barns livsvilkår, slik som helse,
trygghet, glede, prestasjoner og økonomisk trygghet. Dårlige boforhold defineres som
trangboddhet, manglende vedlikehold og utilstrekkelig oppvarming av boligen. Barnas
helseproblemer knyttes opp mot fukt og mugg. Det vises også i rapporten at det kan være
betydelige negative helseeffekter ved trangboddhet ved at det er større risiko forbundet med å
få infeksjoner som lettere spres i trange omgivelser. Blant barn i trangbodde boliger var
tilstedeværelsen av astma og mageproblemer høyere enn blant øvrige barn. Disse barna hadde
også, uavhengig om de hadde bodd i disse boligene i kort eller lang tid, en høyere
sannsynlighet for å røyke, drikke alkohol eller benytte narkotika. Studien fant også at dårlig
helse hos barna samvarierte med dårlig helse hos foreldrene. De fant også at barn som savnet
plass for studier og hjemmearbeid, fremfor alt bodde i leieleiligheter og i områder som
kjennetegnes av en høy andel etniske minoriteter, fattige familier og mange
husstandsmedlemmer.
43