Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten

Sykelighet og dødelighet blant barn av enslige forsørgere viser seg å være høyere enn i
familier med to foreldre. En analyse av svensk data 50 viste at barn av enslige forsørgere
hadde cirka 20 prosent høyere risiko for å dø i løpet av en åtte års periode (1987-1994), enn
barn av samboende foreldre. Barn av enslige forsørgere hadde en cirka 30 prosent høyere
risiko for ulykker og dobbelt så stor risiko for å dø av selvmord i den studerte perioden.
Analysene dekket omtrent 150.000 barn i husholdninger med enslige forsørgere og 1,3
millioner barn med to voksne i husholdningene.
Mødre med lav inntekt, fedre utenfor arbeidsmarket, enker/enkemenn eller skilte foreldre
opplever oftere depresjoner eller depressive symptomer 51 . Funnene er i hovedsak knyttet til
mødre snarere enn til fedre. Depresjon er signifikant assosiert med mer, negativt innstilte
foreldre, og med mer tilbaketrukkede foreldre.
Barn som opplever mors depresjon tidlig i livet kan få en varig effekt på hjernens aktivitet og
det kan gi vedvarende forstyrrelser i hjernens stressresponssystemer 52 . Mødres depresjon
rammer et stort antall familier og kan ha potensielt vidtrekkende, negative effekter på
foreldrerollen og barns utvikling. Disse konsekvensene har følger for samfunnet som helhet,
da barn som er rammet negativt blir neste generasjon av foreldre og arbeidstakere. Personer
med depresjon har også ofte andre psykiske helseproblemer 53 , 54 .
Figur 6. Husholdninger med barn 0-17 år i Oslo etter familietype. 2009
Kilde: Inntektsstatistikk for husholdinger. Statistisk sentralbyrå.
Personer i studenthusholdninger er utelatt. Personer i husholdninger med brutto finanskapital per forbruksenhet
over 2 ganger grunnbeløpet i folketrygden (144 000 kroner) er utelatt fra lavinntektsgruppene.
Familie og familierelasjoner er en viktig del av barns oppvekst. Hvert barn trenger trygge,
stabile og pleiende forhold. Først og fremst gjelder dette med sine foreldre eller andre
primære omsorgspersoner i hjemmet, men også med andre som barnet tilbringer betydelige
mengder tid med, spesielt når de er veldig unge. I Oslo finner vi en signifikant andel barn
som er under barnevernstiltak. I løpet av 2010 var 4,8 prosent av barn mellom 0-17 år i Oslo
registrert som mottakere av barneverntiltak. Omfanget av barnevernstiltak kan være en
indikator for sosiale problemer i barnefamiliene og uheldige trekk ved barnas
oppvekstsituasjon. Stressende belastninger kan opptre i form av negative livshendelser og
endringer i de sosiale omgivelsene eller i form av vedvarende, negative oppvekstvilkår. Slike
211