Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten
Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten
Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
1. Innledning<br />
Globalt og historisk, er sosioøkonomisk status blant de viktigste helsedeterminanter gjennom<br />
hele livsløpet 1 . Fattigdom og sosiale ulikheter i barndommen har dyptgripende virkninger på<br />
barns helse, og disse faktorenes innvirkning på helsen fortsetter gjennom hele livsløpet til sen<br />
voksenalder. Små barn synes å være spesielt sårbare for effektene av lav sosioøkonomisk<br />
status og fattigdom. Fattigdom og lav sosioøkonomisk status er forbundet med høyere risiko<br />
for tidlig død, kroniske sykdommer allerede i barndommen, og mange akutte sykdommer. Det<br />
er også økt risiko for psykiske problemer.<br />
I Norge, som i andre rike land, er absolutt fattigdom med underernæring og dårlige boliger<br />
sjelden årsak til dårlig helse. Sammenhengen mellom økonomiske forhold og dårlig helse er<br />
mer komplisert. Den økonomiske situasjonen som norske familier befinner seg i henger ofte<br />
sammen med faktorer som utdanning, yrke, familiesituasjon og jobbstatus, faktorer som også<br />
kan være knyttet til dårlig helse og dødelighet 1 .<br />
Denne rapporten presenterer et kort sammendrag av dagens kunnskap om fysiske,<br />
følelsesmessige og psykologiske konsekvenser av fattigdom for barn.<br />
2. <strong>Barnefattigdom</strong> i tall<br />
Hvor fattigdomsgrensen skal settes er gjenstand for stadig diskusjon. Fattigdom i vår del av<br />
verden er gjerne definert relativt til inntektsfordelingen i samfunnet, vanligvis målt ut fra<br />
gjennomsnitts- eller medianinntekt. De som har inntekt som faller under et visst nivå av<br />
gjennomsnitts- eller medianinntekt (vanligvis 40, 50 eller 60 prosent) er definert som fattige 2 .<br />
I Norge og resten av Europa er det vanlig å bruke OECDs eller EUs skala. OECD definerer<br />
fattigdomsgrensen ved 50 prosent av medianinntekten. Medianinntekten er det inntektsbeløpet<br />
som deler befolkningen i to like store halvdeler, etter at inntekten er sortert stigende. Det vil<br />
altså være like mange personer med inntekter over inntektsgrensen som personer med<br />
inntekter under inntektsgrensen.<br />
Figur 1 viser fordeling i prosent av antall barn mellom 0-17 år i familier med vedvarende<br />
lavinntekt i bydeler i <strong>Oslo</strong>. Vedvarende lavinntekt viser fattige over en sammenhengende<br />
treårsperiode.<br />
Bildet og design av forsiden til rapporten, er tatt og designet av forfatteren. Sitatet i forsiden er hentet fra<br />
UNICEF- rapporten ” Child poverty in perspective: An overview of child well-being in rich countries”,<br />
Innocenti Report Card 7, 2007. UNICEF Innocenti Research Centre, Florence. Oversettelsen til sitatet er hentet<br />
fra en nettside fra Folkehelseinstituttet 3 .<br />
202