02.10.2014 Views

Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten

Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten

Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

1. Innledning<br />

Globalt og historisk, er sosioøkonomisk status blant de viktigste helsedeterminanter gjennom<br />

hele livsløpet 1 . Fattigdom og sosiale ulikheter i barndommen har dyptgripende virkninger på<br />

barns helse, og disse faktorenes innvirkning på helsen fortsetter gjennom hele livsløpet til sen<br />

voksenalder. Små barn synes å være spesielt sårbare for effektene av lav sosioøkonomisk<br />

status og fattigdom. Fattigdom og lav sosioøkonomisk status er forbundet med høyere risiko<br />

for tidlig død, kroniske sykdommer allerede i barndommen, og mange akutte sykdommer. Det<br />

er også økt risiko for psykiske problemer.<br />

I Norge, som i andre rike land, er absolutt fattigdom med underernæring og dårlige boliger<br />

sjelden årsak til dårlig helse. Sammenhengen mellom økonomiske forhold og dårlig helse er<br />

mer komplisert. Den økonomiske situasjonen som norske familier befinner seg i henger ofte<br />

sammen med faktorer som utdanning, yrke, familiesituasjon og jobbstatus, faktorer som også<br />

kan være knyttet til dårlig helse og dødelighet 1 .<br />

Denne rapporten presenterer et kort sammendrag av dagens kunnskap om fysiske,<br />

følelsesmessige og psykologiske konsekvenser av fattigdom for barn.<br />

2. <strong>Barnefattigdom</strong> i tall<br />

Hvor fattigdomsgrensen skal settes er gjenstand for stadig diskusjon. Fattigdom i vår del av<br />

verden er gjerne definert relativt til inntektsfordelingen i samfunnet, vanligvis målt ut fra<br />

gjennomsnitts- eller medianinntekt. De som har inntekt som faller under et visst nivå av<br />

gjennomsnitts- eller medianinntekt (vanligvis 40, 50 eller 60 prosent) er definert som fattige 2 .<br />

I Norge og resten av Europa er det vanlig å bruke OECDs eller EUs skala. OECD definerer<br />

fattigdomsgrensen ved 50 prosent av medianinntekten. Medianinntekten er det inntektsbeløpet<br />

som deler befolkningen i to like store halvdeler, etter at inntekten er sortert stigende. Det vil<br />

altså være like mange personer med inntekter over inntektsgrensen som personer med<br />

inntekter under inntektsgrensen.<br />

Figur 1 viser fordeling i prosent av antall barn mellom 0-17 år i familier med vedvarende<br />

lavinntekt i bydeler i <strong>Oslo</strong>. Vedvarende lavinntekt viser fattige over en sammenhengende<br />

treårsperiode.<br />

Bildet og design av forsiden til rapporten, er tatt og designet av forfatteren. Sitatet i forsiden er hentet fra<br />

UNICEF- rapporten ” Child poverty in perspective: An overview of child well-being in rich countries”,<br />

Innocenti Report Card 7, 2007. UNICEF Innocenti Research Centre, Florence. Oversettelsen til sitatet er hentet<br />

fra en nettside fra Folkehelseinstituttet 3 .<br />

202

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!