Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten

”Jeg har sittet på sosialkontoret og sagt at vi ikke har mat… og da har de sagt til meg
at du har sikkert litt knekkebrød og leverpostei… jeg har sagt nei, og de har sagt at
selvfølgelig har du det.” (side 10)
”Jeg føler at man blir sett veldig ned på og at `her er det jeg som bestemmer, så kom
ikke her`”. (side 10)
Foreldrene opplever også at sosialkontoret ikke ser på helhetssituasjonen:
”Jeg synes de på et tidligere tidspunkt kunne ha gått inn og sett families situasjon på
en annen måte enn bare økonomi… jeg mener at en sosialrådgiver ikke bare er en som
skal dele ut penger, men også gi råd og prøve å sette folk i en situasjon hvor de kan bli
selvhjulpne, og ikke bare dele ut småbeløp.” (side 10)
Moshuus et al. (2010) viser til at det gikk igjen i fortellingene til deres informanter at de ikke
fikk den offentlige støtten de hadde krav på. Disse foreldrene plasserte ansvaret hos de
offentlige myndighetene, samtidig som de formidlet at de gjorde det beste ut av situasjonen.
Det å håndtere fattigdommen ble dermed et verdighetsuttrykk for foreldrene.
3.10 Barnefamilienes mestringsstrategier
Sandbæk (2010) viser til at kvalitative undersøkelser ofte identifiserer tre undergrupper av
familier med lav inntekt: De som har lav inntekt, men andre ressurser som gir dem en
tilnærmet vanlig økonomisk standard; de som har en knapp økonomi, men disponerer den på
en måte som ikke skaper store problemer for barna; og de som lever med en økonomisk
knapphet som er svært merkbart for barna.
3.10.1 Foreldrenes strategier
I de fleste familier med lav inntekt, viser forskningen at foreldrene prioriterer barna sine. På
bakgrunn av de kvalitative intervjuene i NOVA-undersøkelsen, deler Thorød (2006)
foreldrenes strategier inn i handlingsorienterte og verdiorienterte strategier. I de
handlingsorienterte strategiene legger foreldrene vekt på likhet mellom egne barn og barn
flest, og gjør prioriteringer i egen økonomi for å frigjøre penger og ressurser til barna, i tillegg
til å søke tilgang til ressurser fra andre kilder. De verdiorienterte strategiene går ut på å lære
barna å verdsette ikke-materielle verdier og gi dem redskaper til å leve med og mestre
ulikheten mellom dem selv og barn flest.
Vi gjengir her noen av sitatene Thorøds informanter har gitt som eksempel på
handlingsorienterte strategier:
”Vi kan for eksempel ikke gå på besøk til andre i byen, eller spise på restaurant. Eller
gå på kino eller pub – vi har ikke råd.” (side 26)
”Ikke én gang har jeg sagt til sønnen min at du kan ikke dra på tur, for det har vi ikke
råd til. Jeg kan ikke si til barna mine at de andre kan dra på tur, men dere må være
hjemme – aldri.” (side 27)
56