Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten

More documents

Recommendations

Info

”I stedet for å betale lærere for å undervise på sommeren kan dere betale noen andre som kan gi oss helsekurs, førerkortkurs, datakurs.” (Deltaker snakker om sommerundervisningen de tilbys hos Oslo Voksenopplæring.) Det er individuelle forskjeller i hvilke læringsarenaer som er best for å lære språk, men deltakernes erfaringer tilsier at språkpraksis og arbeidspraksis er like gode språklæringsarenaer som skolebenken, noe følgende sitater viser: “Jeg lærte mest norsk når jeg jobbet med Aftenposten, mer enn på skole og praksis.” ”Skole ikke nok for meg. Skole bare lære grammatikk, lære å lese, men jeg må lære å prate.” ”På praksis de snakker norsk hele tida, på skole snakker de ikke norsk hele tida. Vi hører mange norske mennesker på praksis, de snakker vanskelig norsk.” ”Jeg har lært mest norsk på skolen, mer enn på praksisplass.” En deltaker påpekte at det er mange utfordringer knyttet til det å være på en praksisplass. Følgende sitater indikerer at oppfølgingen på praksisplassen burde vært bedre, både fra norsklærers side og fra veileder på praksisplass: ”Første praksis jeg kunne ikke snakke mye norsk. Men vi vet ikke hva tingene het, vi spurte sjefen mer og mer ”hva heter det”. Noen sjefer kan dårlig norsk, og det er ikke bra. Sjefen bør snakke sakte. De må forklare til oss hvis vi ikke forstår. Vi kan jobbe på kassa når vi kan mer norsk. Det bør stå en bak meg når jeg står på kassa, og hvis vi ikke forstår, så kan de svare til kunde.” ”Sjefen lo av og til av en annen fordi han kunne ikke godt norsk. Det var veldig dumt. Det var ikke stor sjef, men assistent-sjefen.” ”Jeg var 2 måneder på praksisplass, læreren kom en gang, det var nok tror jeg. Hun spurte hva jeg gjorde der, hun skriver, hun tar bilde av meg forskjellige steder i butikk. En dag fortalte jeg til klassen hva jeg gjorde på butikk … Vi skrev ikke noe selv, fikk ikke oppgaver. Hadde ikke glosebok på praksisplass. Det hadde vært bra hvis vi måtte ha skrevet ned ord, og vi ville husket bedre hvis vi skrev ned når vi kom hjem.” Ulikt tilbud for ulike deltakergrupper Djuve (et al. 2011: 95) skriver at det er “mye som tyder på at programmet kan forløpe ulikt og ha ulikt innhold for kvinner og menn”. I en rapport bestilt fra IMDi konkluderte Rambøll (2005) med at introduksjonsprogrammet er for mainstream flyktninger. Dette bekreftes av bydelene, som rapporterer at det vanskelig å finne tilrettelagte tiltak for deltakergrupper med (jf. figur 5.8): 1. Liten skolebakgrunn 2. Helseutfordringer 3. Lave norskkunnskaper 4. Stort omsorgsansvar 5. Fødsler og permisjoner i løpet av programtiden 110
6. Liten arbeidserfaring 7. Høy utdannelse Figur 5.8 Deltakergrupper det er vanskelig å finne tilrettelagte tiltak for. Prosent Liten arbeidserfaring 7 % Fødsler i programmet 11 % Høy utdannelse 7 % Liten skolebakgrunn 39 % Figuren viser deltakergrupper bydelene rapporterer at det er vanskelig å finne tilrettelagte tiltak for. Stort omsorgsansvar 11 % Lave norskkunnskaper 11 % Helseutfordringer 14 % Prosentene er beregnet av antall forslag og ikke antall bydeler. Djuve (et al. 2011: 97) presenterer i sin rapport mønsteret som avtegner seg i hva som kjennetegner introduksjonstilbudet til kvinner med lav utdanning og stort omsorgsansvar. De viste samtidig til at: ”Forskjellene i kvalifiseringstilbud ser ut til å være mer landgruppeavhengig enn kjønnsspesifikke: Blant menn fra Somalia og Afghanistan er det også en lav andel som har deltatt på språkpraksis.” Følgende mønster avtegner seg i tilbudet til kvinner i introduksjonsprogrammet med lav utdanning og store omsorgsoppgaver: (Djuve et al. 2011: 95-97) • Det tyder på at deltakerne i introduksjonsprogram i liten grad får oppfylt retten til tiltak som forbereder til arbeid • Kvinner med lav eller ingen utdanning og store omsorgsoppgaver får kun unntaksvis plass på AMO-kurs eller ordinære (arbeids)praksisplasser i løpet av programperioden. Kommunale tilbud har også et begrenset og varierende omfang • Det store flertallet av kvinnene får ikke språkpraksis i det hele tatt i løpet av programperioden. Bruken av språkpraksis er generelt lav, men enda lavere i vår målgruppe • Innholdet i introduksjonsordningen domineres av klasseromsbasert norskopplæring • Det er en betydelig andel av kvinnene i vår målgruppe som mangler grunnskoleopplæring. Bare 3-14 prosent har hatt fag i grunnskoleopplæring som del av opplæringen i introduksjonsprogrammet • Kvinner med lav utdanning og mange barn får i mange tilfeller ikke reelle heltidsprogram Oslos bydeler oppgir at de i varierende grad kjenner igjen mønsteret som Djuve (et al. 2011) avtegner. I Oslo får de fleste kvinnene i introduksjonsprogrammet språkpraksis og fulltidsprogram. Grunnen er at bydelene velger å bruke mye ressurser på å det. Flertallet av bydelene bekrefter derimot at følgende mønster også er en utfordring i Oslo: • Innholdet domineres av klasseromsbasert norskopplæring • Kvinner med lav utdanning får kun unntaksvis plass på AMO-kurs 111
Page 1 and 2:
Barnefattigdom i Oslo En kartleggin
Page 3 and 4:
Innhold Forord.....................
Page 5 and 6:
6.2 Gi mulighet for utdanning til a
Page 7 and 8:
Sammendrag Denne rapporten er en gj
Page 9 and 10:
”En viktig oppgave for regjeringe
Page 11 and 12:
1.4 Hvorfor fokusere på barnefatti
Page 13 and 14:
2. Metode Denne rapporten benytter
Page 15 and 16:
vil åpenbart ha en positiv effekt
Page 17 and 18:
2.2 Kvalitativ intervjuundersøkels
Page 19 and 20:
Tema for samtalene var som følger:
Page 21 and 22:
En mulig måte å se levekårsfatti
Page 23 and 24:
skillet som gjøres, mellom avsavn
Page 25 and 26:
3.1.3 Subjektivt opplevd fattigdom
Page 27 and 28:
falle ut av skolesystemet, er slike
Page 29 and 30:
Som vi ser i tabellen har prosentan
Page 31 and 32:
Økonomisk begrensninger Ved skilsm
Page 33 and 34:
I tillegg til faglige prestasjoner,
Page 35 and 36:
3.3 Helse og fattigdom 3.3.1 Lavinn
Page 37 and 38:
At det å ha et funksjonshemmet bar
Page 39 and 40:
undersøkelsen og funnet at innvand
Page 41 and 42:
3.4 Bolig og fattigdom For både re
Page 43 and 44:
Det er ingen steder barna kan leke
Page 45 and 46:
Ved innvilgelse av startlån er det
Page 47 and 48:
(lav inntekt over tid) ut til å gi
Page 49 and 50:
3.6 Materiell deprivasjon Nyttegjen
Page 51 and 52:
3.7 Sosial deltakelse og ekskluderi
Page 53 and 54:
jeg har veldig mange mål og sånn.
Page 55 and 56:
dra? De andre i klassen skal. Da f
Page 57 and 58:
”Jeg prøver jo å la barna være
Page 59 and 60: Redd Barna undersøkelsen (Redd Bar
Page 61 and 62: Årsaker til fattigdom Intervjuene
Page 63 and 64: Blå Kors, kontaktsenteret Blå Kor
Page 65 and 66: 4. Omfanget av inntektsfattigdom bl
Page 67 and 68: Tabell 4.2 Barn 0-17 år i Oslo for
Page 69 and 70: Tabell 4.5 Husholdninger bestående
Page 71 and 72: OECD-50 OECD-50 Tabell 4.6 Barn 0-1
Page 73 and 74: Antall barn i familien På samme m
Page 75 and 76: Sosialhjelp Sosialhjelp er ment å
Page 77 and 78: Innvandrerbakgrunn Innslaget av inn
Page 79 and 80: drabantbyer er det en overrepresent
Page 81 and 82: 5.2 Typologi for fattigdomstiltak I
Page 83 and 84: 5.3.2 Groruddalssatsingen I 2007 in
Page 85 and 86: 5.4.1 Oppfølgingstjenesten I Oppl
Page 87 and 88: individuell samtale om ungdommenes
Page 89 and 90: Ifølge Kompetanse 16-24 er fattigd
Page 91 and 92: • Gi ungdom som er i risiko oppf
Page 93 and 94: 5.5 Tiltak for å kvalifisere folk
Page 95 and 96: Noen bydeler har i intervju fremhev
Page 97 and 98: Figur 5.2 Bydelenes vurdering av hv
Page 99 and 100: Figur 5.3 Hva er gode virkemidler i
Page 101 and 102: Figur 5.4 Tiltak bydelene synes det
Page 103 and 104: Ved å oppnå tettere samarbeid mel
Page 105 and 106: arbeidslivet. Det er av stor betydn
Page 107 and 108: Det kommer også frem at lav utdann
Page 109: praksisplass. Delvis benyttes det i
Page 113 and 114: innebærer ikke nødvendigvis at de
Page 115 and 116: Figur 5.9 Tiltak og virkemidler som
Page 117 and 118: de som sitter med ansvar for å utv
Page 119 and 120: Bydelene oppgir at målet med Ny sj
Page 121 and 122: har nytteverdi for hele gruppa. Det
Page 123 and 124: generelt differensierte tilbud til
Page 125 and 126: Folkehelseinstituttets rapport om e
Page 127 and 128: ”Å kunne jobbe med bekymring for
Page 129 and 130: fungerer, hvordan man kan gjøre de
Page 131 and 132: Planene varierer også som følge a
Page 133 and 134: Bydelene peker også på hva som ka
Page 135 and 136: med nedsatt funksjonsevne. Videre v
Page 137 and 138: skaffe seg arbeid av andre motiver
Page 139 and 140: store barnefamilier blir følgende
Page 141 and 142: 5.10 Tiltak for barna Trivsel, tryg
Page 143 and 144: arnehageplass, grunnet skole eller
Page 145 and 146: primærkontakter ved fritidsklubber
Page 147 and 148: Enkelte bydeler etterlyser også me
Page 149 and 150: 5.11.3 Motivasjonstiltak, råd og v
Page 151 and 152: Kvinner med liten eller ingen utdan
Page 153 and 154: • Steg for steg junior står ogs
Page 155 and 156: • Det er også viktig at medlemme
Page 157 and 158: 6. Fattigdomstiltak framover I kapi
Page 159 and 160: viktig å ha med et perspektiv som
Page 161 and 162:
Det er et spesielt behov for å øk
Page 163 and 164:
Tilsvarende kan ungdom som har bruk
Page 165 and 166:
I kapittel 5 har vi presentert tilt
Page 167 and 168:
Clench-Aas, Jocelyne 2007. Sosidemo
Page 169 and 170:
Hansen, Thomas 2010a. ”Barns oppl
Page 171 and 172:
Miller, G. E., E. Chen, et al. 2006
Page 173 and 174:
Sandbæk, Mona 2010. ”Barn i innt
Page 175 and 176:
Vedlegg A Intervjuguide brukt i sam
Page 177 and 178:
Vedlegg B Skjema for kartlegging av
Page 179 and 180:
Ungdom (dropout fra VGS) Flyktninge
Page 181 and 182:
B) Introduksjonsprogrammet: 1) Anta
Page 183 and 184:
9) Er det noen grupper av introdelt
Page 185 and 186:
C) Ny sjanse: Har bydelen Ny Sjanse
Page 187 and 188:
D) Vilje viser vei (VVV): 1) Antall
Page 189 and 190:
E) Andre tiltak innenfor kvalifiser
Page 191 and 192:
F) Tiltak innenfor helse og rus Til
Page 193 and 194:
G) Tiltak innenfor oppvekst Gratis
Page 195 and 196:
Samarbeid mellom barnevern og sosia
Page 197 and 198:
J) Har opprettelsen av NAV bidratt
Page 199 and 200:
Vedlegg C Tabell for barn i familie
Page 201 and 202:
Fattigdom og innvirkning på barns
Page 203 and 204:
Figur 1. Andel barn 0-17 år i fami
Page 205 and 206:
Forskning viser at premature barn,
Page 207 and 208:
Figur 4. Antall postneonatalt døde
Page 209 and 210:
Figur 5. Andel barn med overvekt bl
Page 211 and 212:
Sykelighet og dødelighet blant bar
Page 213 and 214:
helsetilstand, mer psykosomatikk, m
Page 215 and 216:
For urettferdig behandling/diskrimi
Page 217 and 218:
Barn med innvandrerbakgrunn oppleve
Page 219 and 220:
fant at ambisjoner og forventninger
Page 221 and 222:
Dette er dokumentert i dyrestudier,
Page 223 and 224:
med flere risikofaktorer, mobbing p
Page 225 and 226:
19 Dahl LB, Kaaresen PI et al. Emot
Page 227 and 228:
58 Hagquist CE. Economic stress and
show all

Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?