Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten

med flere risikofaktorer, mobbing på skolen, frafall fra videregående skole, osv. Det er mye
litteratur om forebyggende tiltak som har vist effekt og er godt dokumentert, blant annet
programmer og tiltak rettet mot å styrke foreldreferdigheter, grupper, kurs og programmer for
mestring av angst og depresjon, hjemmebesøk til førskolebarn, høykvalitetsbarnehager og
helsefremmende skoler.
Det å utarbeide en handlingsplan mot barnefattigdom med en god utredning, systematisk
intervensjon og nødvendige evalueringsmetoder, kan være en viktig vei å gå for å hjelpe
Oslos fattige barn i fremtiden.
12. Konklusjon
Forskning viser at fattigdom i barneårene kan være skadelig og ha langvarige virkninger.
Videre kan utviklingsmessige problemer skapt av barnefattigdom bli forverret av påfølgende
fattigdom senere i livet. Effektene av fattigdom kan derfor sies å være kumulative.
Fattigdom og lav sosioøkonomisk status har en stor effekt på barns helse. Barn av fattige
kvinner har en ulempe allerede før de blir født og er oftere dødfødte, født for tidlig eller har
lav fødselsvekt. Fattige barn er mer utsatt for funksjonshemminger og kroniske sykdommer,
og har større sannsynlighet for å bli innlagt på sykehus i løpet av barndommen. De er også
mer utsatt for akutte sykdommer. Fattige barn har større sannsynlighet for å oppleve psykiske
problemer og konsekvensene av en foreldrerolle assosiert med kronisk stress, gjeld og
depresjon forårsaket av økonomiske problemer. Foreldrenes utdanning kan fungere som en
buffer mot fysisk og psykisk sykdom. Fattige barns muligheter for utdanning er negativt
påvirket av de sosiale omstendighetene.
For å forklare biologiske effekter av fattigdom på helsen har flere modeller blitt foreslått. En
av forklaringsmodellene går ut på at stresset i barndommen gir opphav til overdreven
årvåkenhet, mistro til andre, dårlige sosiale relasjoner, nedsatt selvregulering, og ugunstig
valg av livsstil. Stress kan påvirke endokrine systemer som igjen kan bidra til
sykdomsfremkallende mekanismer som til slutt fremmer kronisk sykdom.
Litteraturen viser at det å gjøre større investeringer i barns helse resulterer i bedre utdannede
og mer produktive voksne. Investering i barn kan gi forbedringer i kognitive evner, øke
deltakelse på skolen og forbedre skoleprestasjonene, redusere kostnadene ved medisinsk
behandling, øke deltakelse av foreldre i arbeidsmarkedet, øke barns deltakelse i aktiviteter
som er nyttig for husholdningen, og øke tilbøyelighet av husholdningen til å investere i sine
barn og deres fremtid.
Barn født inn i fattige familier har dårligere helse som barn, får lavere investeringer i
menneskelig kapital, og har dårligere helse som voksne. Som et resultat, vil de tjene mindre
som voksne. Dette vil igjen påvirke neste generasjon av barn som således fødes inn i en
fattige familie.
223