Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten

4. Omfanget av inntektsfattigdom blant barnefamilier
i Oslo
De fleste barnefamiliene i Norge har opplevd en betydelig inntektsøkning i de senere årene.
Det er derimot ikke slik at denne inntektsutviklingen har kommet alle barnefamiliene til gode.
Tidligere undersøkelser har vist at når inntektene øker, blir også forskjellene mellom de som
har mye og de som har lite større (se Epland og Kirkeberg 2007). Denne inntektsutviklingen
vil altså bidra til at fattigdomsproblematikken øker.
Motivene for å forbedre de økonomiske levekårene til vanskeligstilte barnefamilier er mange
og åpenbare (Epland og Kirkeberg 2007). For det første har ikke barn de samme muligheter
som voksne i arbeidsfør alder til selv å påvirke sine levekår, men er avhengig av å bli
forsørget av familien de tilhører. Barn som vokser opp i inntektsfattige familier vil også stå i
fare for å ikke kunne delta i samme type aktiviteter eller kjøpe de samme forbruksgodene som
sine venner. I verste fall vil dette føre til eksklusjon. Undersøkelser fra andre land har i tillegg
vist at fattigdommen kan virke reproduserende, det vil si at den går i arv fra en generasjon til
den neste. Barn som vokser opp i ressurssvake familier (det vil si foreldre med lave inntekter,
lav utdanning og svak yrkestilknytning) har også større sannsynlighet for selv å ”arve” de
samme karakteristika (Unicef 2000). Dette kan igjen ha en samfunnsøkonomisk konsekvens.
Med fattigdom blant barn risikerer både individ og samfunn at både utdanningspotensial og
fremtidig arbeidskraft går tapt. Dette er særlig bekymringsfullt all den tid at det om noen år er
viktige samfunnsoppgaver som skal erstattes, når ”eldrebølgen” setter inn.
Empiriske fattigdomsstudier har vist at Oslo er det stedet i Norge med høyest
fattigdomsforekomst, samtidig som Oslo skiller seg fra resten av landet ved at det er store
forskjeller knyttet til inntekt. Det er flere nærliggende forklaringer på hvorfor Oslo har en høy
grad av inntektsulikhet. Blant annet har Oslo en høy konsentrasjon av innvandrere der mange
har lave inntekter. I tillegg har Oslo en husholdningsstruktur der langt flere av
husholdningene består av én person, sammenlignet med andre kommuner. Oslo har også
mange kapitaleiere som er overrepresentert i toppen av inntektsfordelingen.
Formålet med dette kapitlet er å beskrive barnefamilier i Oslo som har minst å rutte med, og
dermed lever i relativ fattigdom.
4.1 Barnefamilier med lavinntekt i 2009
De følgende tabellene viser de relative andelene som har lavinntekt i 2009, det vil si
sannsynligheten personer i de ulike gruppene har for å tilhøre lavinntektsgruppen. For noen
grupper kan det å vise antall fremfor andel med lavinntekt gi et annet bilde, derfor er dette
også tatt med i tabellene.
65