Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten

Kvinner med liten eller ingen utdanning, uavklarte helseplager, store omsorgsoppgaver og
som ikke våger å gå i store klasser oppgis å være en vanskelig gruppe å nå gjennom
eksisterende tiltak. Som en del av et multilateralt EU-prosjekt hvor fokuset er mer praktisk
rettet på språklæring utenfor klasserommet, forsøker Bydel Alna å nå denne gruppen med
tiltak i nærmiljøet. Ettersom målgruppen kommer fra erfaringsbaserte samfunn med muntlige
tradisjoner, bør den møtes med samme innfallsvinkel på vei til det norske språket. Bydelen
mener norskopplæring kombinert med arbeidstrening i kantine/kafédrift og designutvikling av
klær og tekstiler til salgsutstillinger gir følelse av mestring, glede og likeverd. Dette gir en
god plattform for videre vekst og bidrar til at deltakerne kommer i gode læringsprosesser og
videre til andre kurs eller jobb.
Kvinner som sent i livet har oppdaget behovet for å lære norsk, og dermed mistet sine
rettigheter, er også en målgruppe som faller utenfor eksisterende tiltak. For disse foreslås det
et enkelt kortidstilbud med krav til egentrening og teori gjennom morsmålet.
Språkvansker er også gjeldende for de østeuropeiske minoritetene som faller utenfor
eksisterende tiltak. Noen av disse har solid erfaring eller utdannelse fra hjemlandet som raskt
kan omsettes til aktivt arbeidsliv om det gis tilbud på kveldstid i norsk språk. Det foreslås et
intensivkurs i henhold til arbeidsrelatert norsk språk, gjerne rettet mot ulike arbeidsgrupper.
Kombinert med språkvansker er også ungdom som ikke behersker tilstrekkelig norsk en
målgruppe som ikke nås av eksisterende tiltak. Denne gruppen kan falle ut av skolesystemet
og dermed utestenge seg selv fra arbeidsmarkedet. For å nå denne gruppen foreslås det å
bruke skolene som arena for norskopplæring gjennom ulike kulturaktiviteter som idrett, dans,
sang og film/media.
Barn og unge som ikke har råd til å betale medlemskap/spilleavgift i sportsklubb eller andre
aktiviteter rapporteres som en stor utfordring. De som ikke har penger til medlemskap eller
utstyr som trengs, kan bli stående på utsiden av fellesskapet. En bydel foreslår gratis
fritidstilbud gjennom dekning av kontingenter til frivillig organisasjoner. Det foreslås også
flere øremerkede tiltak rettet mot jenter gjennom aktiviteter i forlengelse av skolehverdagen.
En annen gruppe som ikke nås av eksisterende tiltak, er brukere med store rusproblemer og
psykiatriske problemer samtidig. Det er vanskelig med frivillige tiltak, da mange brukere ikke
møter opp til for eksempel timeavtaler eller legebesøk. Det er heller ikke lett å få tilstrekkelig
behandling i psykiatrien, fordi brukerne ofte ikke vil gå med på en frivillig behandling.
5.13 Organisasjonenes forslag til tiltak
Helse- og velferdsetaten har snakket med enkelte interesseorganisasjoner om hvilke tiltak de
har overfor fattige familier, hva deres erfaringer med disse tiltakene er, og hva de eventuelt
kunne ønske seg eller ville foreslå av nye tiltak. De organisasjonene vi har snakket med er
Fattighuset, Blå Kors ved kontaktsenteret, Frelsesarmeens Slumstasjon, Bibi Amka, Mental
Helse Oslo og Rusmisbrukernes interesseorganisasjon.
Fattighuset
Fattighuset sier de bare kan lindre et problem der det offentlige hjelpeapparatet ikke strekker
til. Fattighuset deler ut klær, sko, bøker og diverse på mandager og torsdager. Fredag er den
151