Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten

More documents

Recommendations

Info

Indeks for levekårsproblemer Indeksen er en ren additiv indeks der andeler med problemer summeres på de ulike levekårsområdene. De nøyaktige definisjonene er som følger: Betalingsproblemer og subjektiv økonomi: Problem dersom minst en av to betingelser slår til: 1. Minst ett betalingsproblem, og/eller 2. ikke kunne betale en uforutsett regning på 10 000 kroner samtidig som det er svært vanskelig, vanskelig eller forholdsvis vanskelig å få endene til å møtes. Mangel på goder: Problem dersom minst en av to betingelser slår til: 1. mangler minst ett av godene ferie, kjøtt/fisk og varme, og/eller 2. ikke disponerer enten PC eller bil av økonomiske årsaker. Helsedeprivasjon: Regnes som problem dersom man ikke har råd til å gå til enten lege og/eller tannlege. Sosial ekskludering: Problem dersom man mangler minst ett av tre goder: 1. ukentlig kontakt med venner, 2. ukentlig kontakt med familie og 3. mulighet til hjelpe fra naboer. Organisasjonsdeltakelse: Problem dersom man ikke har deltatt i noen form for organisasjonsaktivitet. Kronisk sykdom: Problem dersom man har langvarig/kronisk sykdom. Boligproblemer: Problemer dersom minst en av to betingelser slår til: 1. opplever trangboddhet, og/eller 2. har minst ett boligmiljøproblem (utsatt for støy, forurensning og kriminalitet). Summeringen av antall problemer viser at kun et fåtall opplever mange av disse problemene samtidig. Det er likevel interessant å se nærmere på hvilke grupper som er mest utsatt for å havne i den gruppen som opplever minst fire eller fem av disse problemene, og hvilke likheter eller ulikheter de har i forhold til inntektsfattige. Det er bare mindre forskjeller mellom hvem som er utsatt for levekårsfattigdom og inntektsfattigdom når man undersøker kjønn, alder og bosted. De små forskjellene mellom kvinner og menn gir omtrent de samme resultatene som for inntektsfattigdom. Også utsattheten for levekårsfattigdom ser ut til å øke med alderen for begge fattigdomsbegrepene, hvor de eldste er mest utsatt. I likhet med inntektsfattigdom kommer Oslo dårligst ut av bostedene når man ser på levekårsfattigdom. Det skyldes i stor grad at betalingsproblemer, mangel på goder, helsedeprivasjon og boligdeprivasjon forekommer oftere i Oslo enn andre steder. På områder som sosial ekskludering og organisasjonsdeltakelse er ikke utslagene så store, og Oslo kommer best ut når det gjelder kronisk sykdom. Sosiale grupper som kan betegnes som ”utsatte grupper” gir relativt sett et mer negativt bilde for alle gruppene samlet sett enn hva som er tilfellet for inntektsfattigdom. Betegnelsen ”utsatte grupper” passer dermed noe bedre i denne sammenheng enn for inntektsfattigdom. I likhet med lavinntekt er sosialhjelpsmottakere og aleneboende minstepensjonister de mest utsatte gruppene når man ser på levekårsfattigdom. Også for aleneboende gir levekårsfattigdom et mer negativt bilde enn hva lavinntekt gjorde, mens bildet for leietakere og innvandrere fra ikke-vestlige land er ganske likt enten man ser på levekårsfattigdom eller inntektsfattigdom. Generelt kan man hevde at levekårsfattigdom gir omtrent samme inntrykk som lavinntektsdefinisjoner når man fokuserer på yrkesaktivitet. Hovedtendensen viser at jo høyere yrkesaktivitet, jo mindre fattigdomsproblemer har man. 24
3.1.3 Subjektivt opplevd fattigdom Det er ikke en entydig sammenheng mellom inntektsnivå, levekårsfattigdom og subjektiv opplevelse fattigdom. Noen familier har lav inntekt uten at de selv opplever at de er fattige. Andre kan oppleve at pengene ikke strekker til, selv om de har en inntekt som er høyere enn fattigdomsgrensen. Det paradoksale med denne innvendingen er imidlertid den forutsetning om at det finnes en objektiv eller ekte fattigdom som er noe annet enn den følelsen av fattigdom som folk selv rapporterer (Fløtten 2009b). Et bedre argument mot et rent subjektivt fattigdomsmål er at det skaper problemer i forbindelse med den handlingsforpliktelsen som følger av fattigdomsbegrepet. Dersom fattigdomsgrensen skal være et uttrykk for en økonomisk situasjon der personer har krav på en eller annen form for tiltak fra det offentlige, er det problematisk å la det være opp til folk selv å definere en fattigdomsgrense, uavhengig av personlig økonomi og levekår. Subjektivt opplevd fattigdom er ikke en tilstrekkelig definisjon av fattigdom, men kan være et supplement for å få en bedre forståelse av levekårsproblemer (Ugreninov 2010). Ifølge Sandbæk (2010) har utforsking av fattigdom som levd erfaring gitt ny innsikt i hva fattigdom betyr for barn og unge, og nyansert bildet av fattige barn og familier. Det er også mange studier som viser at det er en stor grad av overlapping mellom objektive og subjektive fattigdomsmål (Fløtten 2009b). Vi mener familienes egne utsagn er best egnet til å illustrere konsekvensene av fattigdom for barnefamiliene og at de kan utfylle og ”levendegjøre” fattigdomsstatistikken. Det er gjort mange intervjuundersøkelser med fattige familier, og det finnes mye tilgjengelig informasjon om hvordan foreldre og barn opplever det å være fattig. Denne rapporten baserer seg på tilgjengelig forskning som illustrerer ulike sider ved det å være fattig. Det er gjort et selektivt utvalg av sitater, og rapporten viser derfor ikke helheten i andres forskning. Videre i kapitlet beskrives de ulike levekårsområdene som berøres av fattigdom, inkludert familienes egen opplevelse av fattigdom på disse områdene. Subjektiv opplevelse av fattigdom kan måles gjennom ulike former for egenrapportering, eller det uttrykkes gjennom intervjuer om den enkeltes opplevelse. Formålet med det siste er å gi en beskrivelse av opplevelsen barnefamiliene har av det å være fattig. Hvordan opplever de sin hverdag, hvilke dilemmaer står de overfor og hvilke strategier velger de for å takle situasjonen som fattig? Kritiske røster til reform 94 stiller imidlertid spørsmålstegn ved at alle har rett til videregående opplæring, når en mangler den kunnskapen på det nivået som er nødvendig for å oppnå kompetansebevis. 3.2 Utdanning og fattigdom Utdanning er for de aller fleste inngangsporten til et produktivt voksenliv med trygge arbeidsog inntektsforhold. På mange måter fungerer utdanning som et sikkerhetsnett som reduserer sjansen for å havne i fattigdom. Derfor er utdanning et av det viktigste instrumentene for å bekjempe fattigdom, redusere økonomisk ulikhet og fremme sosial utjevning. Utdanning fungerer både forebyggende og avvergende. For særlig utsatte barn og unge som vokser opp i vanskeligstilte familier kan utdanning være deres beste mulighet til å komme ut av et liv preget av fattigdom. Utdanningssystemet i Norge er basert på en likhetstankegang om at alle har like muligheter, tilgang og rettigheter til læring. Vi har en felles obligatorisk grunnskole, og gjennom reform 25
Page 1 and 2: Barnefattigdom i Oslo En kartleggin
Page 3 and 4: Innhold Forord.....................
Page 5 and 6: 6.2 Gi mulighet for utdanning til a
Page 7 and 8: Sammendrag Denne rapporten er en gj
Page 9 and 10: ”En viktig oppgave for regjeringe
Page 11 and 12: 1.4 Hvorfor fokusere på barnefatti
Page 13 and 14: 2. Metode Denne rapporten benytter
Page 15 and 16: vil åpenbart ha en positiv effekt
Page 17 and 18: 2.2 Kvalitativ intervjuundersøkels
Page 19 and 20: Tema for samtalene var som følger:
Page 21 and 22: En mulig måte å se levekårsfatti
Page 23: skillet som gjøres, mellom avsavn
Page 27 and 28: falle ut av skolesystemet, er slike
Page 29 and 30: Som vi ser i tabellen har prosentan
Page 31 and 32: Økonomisk begrensninger Ved skilsm
Page 33 and 34: I tillegg til faglige prestasjoner,
Page 35 and 36: 3.3 Helse og fattigdom 3.3.1 Lavinn
Page 37 and 38: At det å ha et funksjonshemmet bar
Page 39 and 40: undersøkelsen og funnet at innvand
Page 41 and 42: 3.4 Bolig og fattigdom For både re
Page 43 and 44: Det er ingen steder barna kan leke
Page 45 and 46: Ved innvilgelse av startlån er det
Page 47 and 48: (lav inntekt over tid) ut til å gi
Page 49 and 50: 3.6 Materiell deprivasjon Nyttegjen
Page 51 and 52: 3.7 Sosial deltakelse og ekskluderi
Page 53 and 54: jeg har veldig mange mål og sånn.
Page 55 and 56: dra? De andre i klassen skal. Da f
Page 57 and 58: ”Jeg prøver jo å la barna være
Page 59 and 60: Redd Barna undersøkelsen (Redd Bar
Page 61 and 62: Årsaker til fattigdom Intervjuene
Page 63 and 64: Blå Kors, kontaktsenteret Blå Kor
Page 65 and 66: 4. Omfanget av inntektsfattigdom bl
Page 67 and 68: Tabell 4.2 Barn 0-17 år i Oslo for
Page 69 and 70: Tabell 4.5 Husholdninger bestående
Page 71 and 72: OECD-50 OECD-50 Tabell 4.6 Barn 0-1
Page 73 and 74: Antall barn i familien På samme m
Page 75 and 76:
Sosialhjelp Sosialhjelp er ment å
Page 77 and 78:
Innvandrerbakgrunn Innslaget av inn
Page 79 and 80:
drabantbyer er det en overrepresent
Page 81 and 82:
5.2 Typologi for fattigdomstiltak I
Page 83 and 84:
5.3.2 Groruddalssatsingen I 2007 in
Page 85 and 86:
5.4.1 Oppfølgingstjenesten I Oppl
Page 87 and 88:
individuell samtale om ungdommenes
Page 89 and 90:
Ifølge Kompetanse 16-24 er fattigd
Page 91 and 92:
• Gi ungdom som er i risiko oppf
Page 93 and 94:
5.5 Tiltak for å kvalifisere folk
Page 95 and 96:
Noen bydeler har i intervju fremhev
Page 97 and 98:
Figur 5.2 Bydelenes vurdering av hv
Page 99 and 100:
Figur 5.3 Hva er gode virkemidler i
Page 101 and 102:
Figur 5.4 Tiltak bydelene synes det
Page 103 and 104:
Ved å oppnå tettere samarbeid mel
Page 105 and 106:
arbeidslivet. Det er av stor betydn
Page 107 and 108:
Det kommer også frem at lav utdann
Page 109 and 110:
praksisplass. Delvis benyttes det i
Page 111 and 112:
6. Liten arbeidserfaring 7. Høy ut
Page 113 and 114:
innebærer ikke nødvendigvis at de
Page 115 and 116:
Figur 5.9 Tiltak og virkemidler som
Page 117 and 118:
de som sitter med ansvar for å utv
Page 119 and 120:
Bydelene oppgir at målet med Ny sj
Page 121 and 122:
har nytteverdi for hele gruppa. Det
Page 123 and 124:
generelt differensierte tilbud til
Page 125 and 126:
Folkehelseinstituttets rapport om e
Page 127 and 128:
”Å kunne jobbe med bekymring for
Page 129 and 130:
fungerer, hvordan man kan gjøre de
Page 131 and 132:
Planene varierer også som følge a
Page 133 and 134:
Bydelene peker også på hva som ka
Page 135 and 136:
med nedsatt funksjonsevne. Videre v
Page 137 and 138:
skaffe seg arbeid av andre motiver
Page 139 and 140:
store barnefamilier blir følgende
Page 141 and 142:
5.10 Tiltak for barna Trivsel, tryg
Page 143 and 144:
arnehageplass, grunnet skole eller
Page 145 and 146:
primærkontakter ved fritidsklubber
Page 147 and 148:
Enkelte bydeler etterlyser også me
Page 149 and 150:
5.11.3 Motivasjonstiltak, råd og v
Page 151 and 152:
Kvinner med liten eller ingen utdan
Page 153 and 154:
• Steg for steg junior står ogs
Page 155 and 156:
• Det er også viktig at medlemme
Page 157 and 158:
6. Fattigdomstiltak framover I kapi
Page 159 and 160:
viktig å ha med et perspektiv som
Page 161 and 162:
Det er et spesielt behov for å øk
Page 163 and 164:
Tilsvarende kan ungdom som har bruk
Page 165 and 166:
I kapittel 5 har vi presentert tilt
Page 167 and 168:
Clench-Aas, Jocelyne 2007. Sosidemo
Page 169 and 170:
Hansen, Thomas 2010a. ”Barns oppl
Page 171 and 172:
Miller, G. E., E. Chen, et al. 2006
Page 173 and 174:
Sandbæk, Mona 2010. ”Barn i innt
Page 175 and 176:
Vedlegg A Intervjuguide brukt i sam
Page 177 and 178:
Vedlegg B Skjema for kartlegging av
Page 179 and 180:
Ungdom (dropout fra VGS) Flyktninge
Page 181 and 182:
B) Introduksjonsprogrammet: 1) Anta
Page 183 and 184:
9) Er det noen grupper av introdelt
Page 185 and 186:
C) Ny sjanse: Har bydelen Ny Sjanse
Page 187 and 188:
D) Vilje viser vei (VVV): 1) Antall
Page 189 and 190:
E) Andre tiltak innenfor kvalifiser
Page 191 and 192:
F) Tiltak innenfor helse og rus Til
Page 193 and 194:
G) Tiltak innenfor oppvekst Gratis
Page 195 and 196:
Samarbeid mellom barnevern og sosia
Page 197 and 198:
J) Har opprettelsen av NAV bidratt
Page 199 and 200:
Vedlegg C Tabell for barn i familie
Page 201 and 202:
Fattigdom og innvirkning på barns
Page 203 and 204:
Figur 1. Andel barn 0-17 år i fami
Page 205 and 206:
Forskning viser at premature barn,
Page 207 and 208:
Figur 4. Antall postneonatalt døde
Page 209 and 210:
Figur 5. Andel barn med overvekt bl
Page 211 and 212:
Sykelighet og dødelighet blant bar
Page 213 and 214:
helsetilstand, mer psykosomatikk, m
Page 215 and 216:
For urettferdig behandling/diskrimi
Page 217 and 218:
Barn med innvandrerbakgrunn oppleve
Page 219 and 220:
fant at ambisjoner og forventninger
Page 221 and 222:
Dette er dokumentert i dyrestudier,
Page 223 and 224:
med flere risikofaktorer, mobbing p
Page 225 and 226:
19 Dahl LB, Kaaresen PI et al. Emot
Page 227 and 228:
58 Hagquist CE. Economic stress and
show all

Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?