Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten
Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten
Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Innvandrerbakgrunn<br />
Innslaget av innvandrerbarn i lavinntektsgruppen er også stort blant barn av enslige<br />
forsørgere. I perioden 2007-2009 har halvparten av innvandrerbarna med én forsørger<br />
vedvarende lavinntekt (2 891 barn) etter EUs målemetode, en andel som er langt høyere enn<br />
for alle barn med vedvarende lavinntekt (14,4 prosent). Nesten samtlige av innvandrerbarna<br />
har ikke-vestlig bakgrunn, og utgjør nesten to av tre av alle barn av enslige forsørgere i<br />
lavinntektsgruppen. Innvandrerbarna har med dette en lavinntektsandel som er dobbelt så høy<br />
som for alle barn av enslige forsørgere.<br />
Innslaget av innvandrerbarn i lavinntektsgruppen øker ytterligere ved bruk av OECDs<br />
målemetode, blant annet fordi familiene til barn med (ikke-vestlig) innvandrerbakgrunn i<br />
gjennomsnittet er større enn barn uten slik bakgrunn. Siden OECD-skalaen legger mindre<br />
vekt på de økonomiske fordelene en oppnår ved at flere bor sammen (stordriftsfordeler), enn<br />
EU-skalaen, vil store barnefamilier komme noe dårligere ut økonomisk med denne metoden.<br />
Analysen har ikke undersøkt om det er variasjoner dersom den enslige forsørgeren er kvinne<br />
eller mann. Epland og Kirkeberg (2007) finner imidlertid at det er klare forskjeller når det<br />
gjelder forekomst av lavinntekt mellom barn som har enslig mor som forsørger, og barn av<br />
enslige fedre. Barn av enslige fedre har mindre sannsynlighet for å ha vedvarende lavinntekt,<br />
sammenlignet med barn i alt, mens enslige mødre er klart overrepresentert i<br />
lavinntektsgruppen. Det bemerkes imidlertid at det fremdeles er få barn som bor sammen med<br />
en enslig far.<br />
4.2.4 Inntektskilder for barn av enslige forsørgere med vedvarende<br />
lavinntekt<br />
Tabell 4.10 Barn 0-17 år av enslige forsørgere i <strong>Oslo</strong> fordelt på ulike lavinntektsgrenser<br />
og to inntektskilder. Antall og prosent. 2007-2009<br />
Antall<br />
Antall<br />
Prosent<br />
barn<br />
EU-60 OECD-50 EU-60 OECD-50<br />
Alle barn 17 358 4 228 3 291 24,4 19,0<br />
Yrkestilknyttede i husholdningen<br />
Ingen yrkestilknyttede i noen av årene 4 857 2 873 2 326 59,2 47,9<br />
Minst en yrkestilknyttet i noen av årene 2 846 989 743 34,8 26,1<br />
Minst en yrkestilknyttet i alle tre årene 9 655 366 222 3,8 2,3<br />
Sosialhjelp<br />
Husholdningen mottar ikke sosialhjelp noen av årene 12 554 1 796 1 410 14,3 11,2<br />
Husholdningen mottar sosialhjelp ett av årene 1 823 837 654 45,9 35,9<br />
Husholdningen mottar sosialhjelp to av årene 1 404 744 571 53,0 40,7<br />
Husholdningen mottar sosialhjelp alle tre årene 1 577 851 656 54,0 41,6<br />
herav sosialhjelp utgjør minst 50% av samlet inntekt 165 118 75 71,5 45,5<br />
Kilde: Inntektsstatistikk for husholdninger. Statistisk sentralbyrå<br />
Yrkestilknytning<br />
Det er også en klar sammenheng mellom enslige forsørgeres yrkestilknytning og forekomsten<br />
av vedvarende lavinntekt blant barn. De fleste familier med en enslig forsørger har en sterk<br />
tilknytning til arbeidslivet. I perioden 2007-2009 hadde over halvparten av alle barna en<br />
yrkestilknyttet eneforsørger i alle de tre årene (9 655 barn). Derimot er det en langt høyere<br />
andel barn som er helt uten yrkesaktive medlemmer i husholdningen sammenlignet med alle<br />
barn, henholdsvis 28 mot 10 prosent. Og følgelig er det mindre vanlig for barna at deres<br />
eneforsørger har mer sporadisk tilknytning til arbeidslivet, dette gjelder kun for 16 prosent..<br />
77
Change language