Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten

vil åpenbart ha en positiv effekt på husholdningsøkonomien. Egenproduksjon av
forbruksgoder kan også til en viss grad erstatte inntektsbehovet for å kjøpe samme varer eller
tjenester.
Det kan også innvendes at man bør ta hensyn til studenter og formuende, noe som omtales
nedenfor.
2.1.2 Tallmaterialet
I kapittel 4 presenteres en kvantitativ analyse av omfanget av barnefattigdom i Oslo. Nedenfor
følger en beskrivelse av tallmaterialet som benyttes.
Analyseenhet og populasjon
Datamaterialet beskriver forekomsten av årlig lavinntekt (2009) for de to analyseenhetene 1)
husholdninger med barn 0-17 år i Oslo og 2) barn 0-17 år i familier med lavinntekt i Oslo.
Individet, og ikke husholdningen, er den best egnede analyseenheten i studier over tid. En
husholdning kan variere mye over tid både med hensyn til størrelse og sammensetning, i
tillegg kan hovedinntektstaker i husholdningen skifte over den tidsperioden man studerer. I
beskrivelsen av vedvarende lavinntekt i Oslo fokuseres det derfor bare på barn 0-17 år som
tilhører familier som har hatt lavinntekt i en treårsperiode.
Populasjonen i tabellene som beskriver vedvarende lavinntekt utgjør barn 0-17 år bosatt i
Oslo gjennom hele treårsperioden 2007-2009 (inntekt basert på hele husholdningen barnet
tilhører). Alderen til barna vil være 0-15 år ved inngangen til perioden og 2-17 år ved
utgangen av perioden.
Vedvarende lavinntekt
Flere personer kan av ulike grunner ha lave husholdningsinntekter over en relativt kort
periode, for siden å oppleve en klar forbedring i husholdningsinntektene. Det er derfor klart
færre som opplever å ha vedvarende eller kronisk lavinntekt, enn årlig lavinntekt. Med andre
ord kan det være forskjell på å være ”blakk” og inntektsfattig, derfor bør lavinntekt også
måles over flere år. Vedvarende lavinntekt defineres her som barn som tilhører familier som
har hatt lavinntekt i treårsperioden 2007-2009.
Inntekt etter skatt
Inntektsbegrepet som benyttes, omfatter alle registrerte kontante inntekter som
husholdningene mottar. Dette betyr at inntekten ikke omfatter for eksempel verdien av ulike
offentlige tjenester, ubetalte omsorgstjenester i hjemmet og verdien av boligtjenester. I
inntektsbegrepet gjøres det heller ikke fratrekk fra husholdningenes renteutgifter.
Lavinntektsgrensene – årlig og vedvarende
Analysen ser både på årlig lavinntekt og vedvarende lavinntekt. Lavinntektsgrensene er
utarbeidet på bakgrunn av medianinntekten i Oslo der beløpene er hentet fra Statistisk
sentralbyrås inntektsstatistikk for husholdninger. Lavinntektsgrensene er beregnet etter de
tradisjonelle målene OECD-50 og EU-60.
Tabell 2.1 viser medianinntekten per forbruksenhet for befolkningen i Oslo for årene 2007,
2008 og 2009 både etter EU- og OECD-skalaen.
15