Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten
Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten
Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Tilsvarende kan ungdom som har brukt opp sin skolerett til videregående skole, måtte vente i<br />
flere år før de kan begynne på voksenopplæring som 25 åring. Dette er en strukturell hindring<br />
som bør vurderes.<br />
Enkelte nevner også behov for samarbeid på tvers av bydelsgrenser. Dette gjelder spesielt i<br />
forhold til ferie- og fritidstiltak for barn. Noen bydeler har mange fattige barn, og har kanskje<br />
fått midler fra regjeringens fattigdomssatsing eller en av de regionale satsingene i <strong>Oslo</strong> for å<br />
kunne tilby en rekke tiltak på dette området. Andre bydeler, med færre fattige barn, har ikke<br />
fått tilgang på fattigdomsmidler, og har kanskje for få barn i målgruppen til at de kan lage<br />
egne tiltak for disse. Tiltak som er åpne for alle ville kanskje bli uforholdsmessig dyre fordi<br />
de ville inkludere mange som ikke er i målgruppen, for å nå fram til den ene eller de få som<br />
virkelig trenger det. Dette betyr at de fattige barna i ”rike” bydeler kan stå helt uten tilbud.<br />
Mer samarbeid mellom bydelene, hvor barn i enkelte bydeler kunne få tilgang til tiltak i andre<br />
bydeler, kunne avhjelpe dette.<br />
6.7 Behov for gratis og generelle tiltak for barn<br />
Det er stor enighet om at det er viktig at barn deltar i organiserte aktiviteter, både for å<br />
fremme mestringsfølelse og sikre sosial deltakelse.<br />
Mange av våre informanter snakker om behovet for at tiltak for barn må være gratis, eller ha<br />
en veldig lav egenandel. Flere har erfart at rekrutteringen til et tiltak faller merkbart når det<br />
innføres en egenandel. For å sikre at tiltakene når de fattige, må derfor egenandelen være så<br />
lav at ingen blir ekskludert fordi de ikke har råd til å betale det tiltaket koster.<br />
Samtidig legger mange vekt på at tiltak overfor barn må være generelle, de må være et tilbud<br />
til alle barn innen for eksempel en aldersgruppe. Dersom tiltak begrenses til bare de fattige<br />
eller andre vanskeligstilte, kan de oppleves som stigmatiserende. For mange barn og unge er<br />
det viktig at de ikke blir mer stigmatisert enn de allerede er, gjennom at de ikke har like<br />
mange forbruksgoder eller like fine klær som de andre barna.<br />
Et tiltak som nevnes av flere er å la alle barn få delta på en gratis fritidsaktivitet. Et annet<br />
tiltak er å gi barn som har behov for det, et kulturkort som gir gratis adgang til en rekke<br />
aktiviteter og kulturelle opplevelser, slik som ”Ålesundkortet”. Her i <strong>Oslo</strong> har Frelsesarmeen<br />
nå i september lansert sitt opplevelseskort. Kortet gir gratis adgang for unge i aldersgruppen<br />
2-20 år til forskjellige kultur- og fritidsaktiviteter i <strong>Oslo</strong>. De positive erfaringene med<br />
”Ålesundkortet” har blant annet ført til at barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun<br />
Lysbakken har foreslått et nasjonalt aktivitetskort (NTB-info <strong>2011</strong>). Inntil et slikt nasjonalt<br />
kort eventuelt er på plass, bør <strong>Oslo</strong> kommune legge til rette for at Frelsesarmeens kort blir<br />
gjort tilgjengelig for de som trenger det i <strong>Oslo</strong>.<br />
163