Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten

More documents

Recommendations

Info

6.5 Hjelpe foreldre til å ivareta omsorgsrollen Mange av våre informanter nevner at det kan være vanskelig for personer med store omsorgsbyrder å delta fullt ut i kvalifiseringsprogram, introduksjonsprogram eller andre heltidsprogram og samtidig ivareta sin omsorgsrolle. Det er viktig å se deltakeren som en del av et større nettverk, og tenke på hele familien. Flere etterlyser reelle deltidsprogram, kortere dager i programmene eller mulighet for mer individuell tilrettelegging. Samtidig er noen skeptiske til for mye tilrettelegging, fordi det kan gjøre overgangen til arbeidslivets krav vanskeligere. Det er imidlertid stor enighet om behov for barnepass for å rekruttere foreldrene inn i ulike tiltak eller i jobb. Et forslag er å gi prioritet til barnehageplass for deltakere i ulike tiltak. Andre forslag er å tilby gratis barnehageplass, arrangere tiltak med barnepass inkludert, gi plass til søsken i samme barnehage og tilby barnehageplass lokalt. Veiledning i foreldrerollen er en annen måte å styrke foreldrene på. Det er viktig å gi foreldrene tro på egne ressurser i foreldrerollen. Mer bruk av ICDP (International Child Development Programme) og utdanning av flere ICDP-veiledere nevnes spesielt. Et annet tiltak som nevnes er kurs for foreldrene for å gjøre dem kjent med og trygge på de tilbudene som finnes for barn i vårt samfunn. Sosiale treffsteder og bygging av nettverk mellom barnefamilier er også viktig for å hjelpe foreldrene til å ivareta sin omsorgsrolle. Åpen barnehage, familiesentra og tiltak knyttet til helsestasjonen kan være gode tiltak. 6.6 Mer koordinering og samarbeid Informasjonen vi har samlet inn i denne rapporten viser at enkelte strukturelle og praktiske hindringer står i veien for at de ulike tiltakene skal nå målgruppene og gi brukerne best mulig hjelp. En rekke av tiltakene forutsetter samarbeid mellom ulike virksomheter både internt i kommunen, og mellom kommunen og andre offentlige og private virksomheter. Innenfor NAV etterlyser brukerne mer samarbeid og kommunikasjon mellom ansatte som jobber med arbeid, trygd og sosiale tjenester. Det er også ønskelig med et bedre samarbeid om kombinasjonsløsninger for deltakere i kvalifiseringsprogrammet og introduksjonsprogrammet, med hensyn til arbeidstrening, språkopplæring og integrering. Det er mange aktører i dette arbeidet, og de som kjenner deltakerne og deres behov for kvalifisering har ikke alltid innflytelse på hvilke tiltak de faktisk kan få. Tiltak og kurs bør koordineres bedre for den enkelte. Mangel på samarbeid gjør blant annet at ungdom som slutter før fullført videregående skole faller mellom to stoler. Inntil de fyller 19 år betraktes ungdom i aldersgruppen som går på videregående skole som Utdanningsetatens ansvarsområde. Dersom en ungdom faller ut av skolen som 16-åring, regnes han ikke som arbeidsledig i møte med NAV før han har fylt 19, og får dermed ikke arbeidstrening og veiledning før dette. Dette er en viktig utfordring å ta fatt i for kommunen. 162
Tilsvarende kan ungdom som har brukt opp sin skolerett til videregående skole, måtte vente i flere år før de kan begynne på voksenopplæring som 25 åring. Dette er en strukturell hindring som bør vurderes. Enkelte nevner også behov for samarbeid på tvers av bydelsgrenser. Dette gjelder spesielt i forhold til ferie- og fritidstiltak for barn. Noen bydeler har mange fattige barn, og har kanskje fått midler fra regjeringens fattigdomssatsing eller en av de regionale satsingene i Oslo for å kunne tilby en rekke tiltak på dette området. Andre bydeler, med færre fattige barn, har ikke fått tilgang på fattigdomsmidler, og har kanskje for få barn i målgruppen til at de kan lage egne tiltak for disse. Tiltak som er åpne for alle ville kanskje bli uforholdsmessig dyre fordi de ville inkludere mange som ikke er i målgruppen, for å nå fram til den ene eller de få som virkelig trenger det. Dette betyr at de fattige barna i ”rike” bydeler kan stå helt uten tilbud. Mer samarbeid mellom bydelene, hvor barn i enkelte bydeler kunne få tilgang til tiltak i andre bydeler, kunne avhjelpe dette. 6.7 Behov for gratis og generelle tiltak for barn Det er stor enighet om at det er viktig at barn deltar i organiserte aktiviteter, både for å fremme mestringsfølelse og sikre sosial deltakelse. Mange av våre informanter snakker om behovet for at tiltak for barn må være gratis, eller ha en veldig lav egenandel. Flere har erfart at rekrutteringen til et tiltak faller merkbart når det innføres en egenandel. For å sikre at tiltakene når de fattige, må derfor egenandelen være så lav at ingen blir ekskludert fordi de ikke har råd til å betale det tiltaket koster. Samtidig legger mange vekt på at tiltak overfor barn må være generelle, de må være et tilbud til alle barn innen for eksempel en aldersgruppe. Dersom tiltak begrenses til bare de fattige eller andre vanskeligstilte, kan de oppleves som stigmatiserende. For mange barn og unge er det viktig at de ikke blir mer stigmatisert enn de allerede er, gjennom at de ikke har like mange forbruksgoder eller like fine klær som de andre barna. Et tiltak som nevnes av flere er å la alle barn få delta på en gratis fritidsaktivitet. Et annet tiltak er å gi barn som har behov for det, et kulturkort som gir gratis adgang til en rekke aktiviteter og kulturelle opplevelser, slik som ”Ålesundkortet”. Her i Oslo har Frelsesarmeen nå i september lansert sitt opplevelseskort. Kortet gir gratis adgang for unge i aldersgruppen 2-20 år til forskjellige kultur- og fritidsaktiviteter i Oslo. De positive erfaringene med ”Ålesundkortet” har blant annet ført til at barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken har foreslått et nasjonalt aktivitetskort (NTB-info 2011). Inntil et slikt nasjonalt kort eventuelt er på plass, bør Oslo kommune legge til rette for at Frelsesarmeens kort blir gjort tilgjengelig for de som trenger det i Oslo. 163
Page 1 and 2:
Barnefattigdom i Oslo En kartleggin
Page 3 and 4:
Innhold Forord.....................
Page 5 and 6:
6.2 Gi mulighet for utdanning til a
Page 7 and 8:
Sammendrag Denne rapporten er en gj
Page 9 and 10:
”En viktig oppgave for regjeringe
Page 11 and 12:
1.4 Hvorfor fokusere på barnefatti
Page 13 and 14:
2. Metode Denne rapporten benytter
Page 15 and 16:
vil åpenbart ha en positiv effekt
Page 17 and 18:
2.2 Kvalitativ intervjuundersøkels
Page 19 and 20:
Tema for samtalene var som følger:
Page 21 and 22:
En mulig måte å se levekårsfatti
Page 23 and 24:
skillet som gjøres, mellom avsavn
Page 25 and 26:
3.1.3 Subjektivt opplevd fattigdom
Page 27 and 28:
falle ut av skolesystemet, er slike
Page 29 and 30:
Som vi ser i tabellen har prosentan
Page 31 and 32:
Økonomisk begrensninger Ved skilsm
Page 33 and 34:
I tillegg til faglige prestasjoner,
Page 35 and 36:
3.3 Helse og fattigdom 3.3.1 Lavinn
Page 37 and 38:
At det å ha et funksjonshemmet bar
Page 39 and 40:
undersøkelsen og funnet at innvand
Page 41 and 42:
3.4 Bolig og fattigdom For både re
Page 43 and 44:
Det er ingen steder barna kan leke
Page 45 and 46:
Ved innvilgelse av startlån er det
Page 47 and 48:
(lav inntekt over tid) ut til å gi
Page 49 and 50:
3.6 Materiell deprivasjon Nyttegjen
Page 51 and 52:
3.7 Sosial deltakelse og ekskluderi
Page 53 and 54:
jeg har veldig mange mål og sånn.
Page 55 and 56:
dra? De andre i klassen skal. Da f
Page 57 and 58:
”Jeg prøver jo å la barna være
Page 59 and 60:
Redd Barna undersøkelsen (Redd Bar
Page 61 and 62:
Årsaker til fattigdom Intervjuene
Page 63 and 64:
Blå Kors, kontaktsenteret Blå Kor
Page 65 and 66:
4. Omfanget av inntektsfattigdom bl
Page 67 and 68:
Tabell 4.2 Barn 0-17 år i Oslo for
Page 69 and 70:
Tabell 4.5 Husholdninger bestående
Page 71 and 72:
OECD-50 OECD-50 Tabell 4.6 Barn 0-1
Page 73 and 74:
Antall barn i familien På samme m
Page 75 and 76:
Sosialhjelp Sosialhjelp er ment å
Page 77 and 78:
Innvandrerbakgrunn Innslaget av inn
Page 79 and 80:
drabantbyer er det en overrepresent
Page 81 and 82:
5.2 Typologi for fattigdomstiltak I
Page 83 and 84:
5.3.2 Groruddalssatsingen I 2007 in
Page 85 and 86:
5.4.1 Oppfølgingstjenesten I Oppl
Page 87 and 88:
individuell samtale om ungdommenes
Page 89 and 90:
Ifølge Kompetanse 16-24 er fattigd
Page 91 and 92:
• Gi ungdom som er i risiko oppf
Page 93 and 94:
5.5 Tiltak for å kvalifisere folk
Page 95 and 96:
Noen bydeler har i intervju fremhev
Page 97 and 98:
Figur 5.2 Bydelenes vurdering av hv
Page 99 and 100:
Figur 5.3 Hva er gode virkemidler i
Page 101 and 102:
Figur 5.4 Tiltak bydelene synes det
Page 103 and 104:
Ved å oppnå tettere samarbeid mel
Page 105 and 106:
arbeidslivet. Det er av stor betydn
Page 107 and 108:
Det kommer også frem at lav utdann
Page 109 and 110:
praksisplass. Delvis benyttes det i
Page 111 and 112: 6. Liten arbeidserfaring 7. Høy ut
Page 113 and 114: innebærer ikke nødvendigvis at de
Page 115 and 116: Figur 5.9 Tiltak og virkemidler som
Page 117 and 118: de som sitter med ansvar for å utv
Page 119 and 120: Bydelene oppgir at målet med Ny sj
Page 121 and 122: har nytteverdi for hele gruppa. Det
Page 123 and 124: generelt differensierte tilbud til
Page 125 and 126: Folkehelseinstituttets rapport om e
Page 127 and 128: ”Å kunne jobbe med bekymring for
Page 129 and 130: fungerer, hvordan man kan gjøre de
Page 131 and 132: Planene varierer også som følge a
Page 133 and 134: Bydelene peker også på hva som ka
Page 135 and 136: med nedsatt funksjonsevne. Videre v
Page 137 and 138: skaffe seg arbeid av andre motiver
Page 139 and 140: store barnefamilier blir følgende
Page 141 and 142: 5.10 Tiltak for barna Trivsel, tryg
Page 143 and 144: arnehageplass, grunnet skole eller
Page 145 and 146: primærkontakter ved fritidsklubber
Page 147 and 148: Enkelte bydeler etterlyser også me
Page 149 and 150: 5.11.3 Motivasjonstiltak, råd og v
Page 151 and 152: Kvinner med liten eller ingen utdan
Page 153 and 154: • Steg for steg junior står ogs
Page 155 and 156: • Det er også viktig at medlemme
Page 157 and 158: 6. Fattigdomstiltak framover I kapi
Page 159 and 160: viktig å ha med et perspektiv som
Page 161: Det er et spesielt behov for å øk
Page 165 and 166: I kapittel 5 har vi presentert tilt
Page 167 and 168: Clench-Aas, Jocelyne 2007. Sosidemo
Page 169 and 170: Hansen, Thomas 2010a. ”Barns oppl
Page 171 and 172: Miller, G. E., E. Chen, et al. 2006
Page 173 and 174: Sandbæk, Mona 2010. ”Barn i innt
Page 175 and 176: Vedlegg A Intervjuguide brukt i sam
Page 177 and 178: Vedlegg B Skjema for kartlegging av
Page 179 and 180: Ungdom (dropout fra VGS) Flyktninge
Page 181 and 182: B) Introduksjonsprogrammet: 1) Anta
Page 183 and 184: 9) Er det noen grupper av introdelt
Page 185 and 186: C) Ny sjanse: Har bydelen Ny Sjanse
Page 187 and 188: D) Vilje viser vei (VVV): 1) Antall
Page 189 and 190: E) Andre tiltak innenfor kvalifiser
Page 191 and 192: F) Tiltak innenfor helse og rus Til
Page 193 and 194: G) Tiltak innenfor oppvekst Gratis
Page 195 and 196: Samarbeid mellom barnevern og sosia
Page 197 and 198: J) Har opprettelsen av NAV bidratt
Page 199 and 200: Vedlegg C Tabell for barn i familie
Page 201 and 202: Fattigdom og innvirkning på barns
Page 203 and 204: Figur 1. Andel barn 0-17 år i fami
Page 205 and 206: Forskning viser at premature barn,
Page 207 and 208: Figur 4. Antall postneonatalt døde
Page 209 and 210: Figur 5. Andel barn med overvekt bl
Page 211 and 212: Sykelighet og dødelighet blant bar
Page 213 and 214:
helsetilstand, mer psykosomatikk, m
Page 215 and 216:
For urettferdig behandling/diskrimi
Page 217 and 218:
Barn med innvandrerbakgrunn oppleve
Page 219 and 220:
fant at ambisjoner og forventninger
Page 221 and 222:
Dette er dokumentert i dyrestudier,
Page 223 and 224:
med flere risikofaktorer, mobbing p
Page 225 and 226:
19 Dahl LB, Kaaresen PI et al. Emot
Page 227 and 228:
58 Hagquist CE. Economic stress and
show all

Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?