Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten

More documents

Recommendations

Info

Bruk av illegal narkotika blant ungdom viser også sammenheng med sosial ulikhet 75 . Blant norske ungdommer i alderen 15-20 år, sier 8 prosent av guttene og 7 prosent av jentene at de har brukt minst ett narkotisk stoff de siste 6 måneder. Hasj, amfetamin, ecstasy og kokain var blant de vanligste stoffene 76 , 77 . Ernæringsmessige ulikheter knyttet til fattigdom opptrer i hele barndommen. Inntak av vitaminer, mineraler, kostfiber, grønnsaker og frukt mye lavere og forbruket av hvitt brød, bearbeidet kjøtt og sukker er høyere i fattige husholdninger sammenlignet med de som er mer velstående 78 , 79 . Norske studier tyder på at de vanskeligstilte gruppene kommer dårligere ut i forhold til kostholdsanbefalingene. De mest markante sosiale forskjellene gjelder inntak av frukt, grønnsaker og sukker- og fettrike produkter 80 . I Oslo som helhet kan vi også finne disse sosiale forskjeller i inntakt av frukt og grønnsaker (Figur 12). Figur 12. Andel personer over 16 år som spiser grønnsaker, frukt, og bær daglig. Oslo 2005 og 2008 Kilde: Statistikksentralbyrå, Levekårsundersøkelser 9. Fattigdom, utdanningsnivå og barns helse Utdanningsnivået til et barns foreldre, særlig mor, er anerkjent som en av de viktigste indikatorene for barnets helse, både i industriland og utviklingsland. Utdanning ser ut til å styrke praksis og atferd som bidrar til barns helse. Forskning tyder på at fattige barn har lavere utdanning som voksne og at grunnlaget for denne forskjellen legges tidlig i barnas liv, og at forskjellen øker gjennom hele barndommen 81 . Selv i en alder av tre år er det et betydelig gap i kognitive testresultater mellom barn i den fattigste del av befolkningen og andre. Dette gapet utvides, spesielt i grunnskoleårene. Denne studien 218
fant at ambisjoner og forventninger om høyere utdanning var sterkt assosiert med høyere utdanningsnivå hos foreldrene. Foreldrenes kognitive evner og andre omstendigheter i barndommen spiller en svært viktig rolle i å forklare gapet mellom skoleprestasjoner til rike og fattige barn i dag. Nesten en femtedel av forskjellen i testresultater mellom de rikeste og fattigste barna kunne forklares ved en tilsynelatende "direkte" kobling mellom kognitive evner hos foreldrene og deres barn. Figur 13. Andel elever i Oslo som fullførte videregående opplæring på normert tid, etter foreldres utdanning. Prosent Kilde: Statistisk sentralbyrå. Seksjon for utdanningsstatistikk Indikatoren omfatter elever som var registrert i videregående opplæring første gang høsten i det aktuelle året, og er deres status målt etter 5 år. Figur 14. Andel elever i Oslo som sluttet videregående opplæring underveis, etter foreldres utdanning. Prosent Kilde: Statistisk sentralbyrå. Seksjon for utdanningsstatistikk Indikatoren omfatter elever som var registrert i videregående opplæring første gang høsten i det aktuelle året, og er deres status målt etter 5 år. 219
Page 1 and 2:
Barnefattigdom i Oslo En kartleggin
Page 3 and 4:
Innhold Forord.....................
Page 5 and 6:
6.2 Gi mulighet for utdanning til a
Page 7 and 8:
Sammendrag Denne rapporten er en gj
Page 9 and 10:
”En viktig oppgave for regjeringe
Page 11 and 12:
1.4 Hvorfor fokusere på barnefatti
Page 13 and 14:
2. Metode Denne rapporten benytter
Page 15 and 16:
vil åpenbart ha en positiv effekt
Page 17 and 18:
2.2 Kvalitativ intervjuundersøkels
Page 19 and 20:
Tema for samtalene var som følger:
Page 21 and 22:
En mulig måte å se levekårsfatti
Page 23 and 24:
skillet som gjøres, mellom avsavn
Page 25 and 26:
3.1.3 Subjektivt opplevd fattigdom
Page 27 and 28:
falle ut av skolesystemet, er slike
Page 29 and 30:
Som vi ser i tabellen har prosentan
Page 31 and 32:
Økonomisk begrensninger Ved skilsm
Page 33 and 34:
I tillegg til faglige prestasjoner,
Page 35 and 36:
3.3 Helse og fattigdom 3.3.1 Lavinn
Page 37 and 38:
At det å ha et funksjonshemmet bar
Page 39 and 40:
undersøkelsen og funnet at innvand
Page 41 and 42:
3.4 Bolig og fattigdom For både re
Page 43 and 44:
Det er ingen steder barna kan leke
Page 45 and 46:
Ved innvilgelse av startlån er det
Page 47 and 48:
(lav inntekt over tid) ut til å gi
Page 49 and 50:
3.6 Materiell deprivasjon Nyttegjen
Page 51 and 52:
3.7 Sosial deltakelse og ekskluderi
Page 53 and 54:
jeg har veldig mange mål og sånn.
Page 55 and 56:
dra? De andre i klassen skal. Da f
Page 57 and 58:
”Jeg prøver jo å la barna være
Page 59 and 60:
Redd Barna undersøkelsen (Redd Bar
Page 61 and 62:
Årsaker til fattigdom Intervjuene
Page 63 and 64:
Blå Kors, kontaktsenteret Blå Kor
Page 65 and 66:
4. Omfanget av inntektsfattigdom bl
Page 67 and 68:
Tabell 4.2 Barn 0-17 år i Oslo for
Page 69 and 70:
Tabell 4.5 Husholdninger bestående
Page 71 and 72:
OECD-50 OECD-50 Tabell 4.6 Barn 0-1
Page 73 and 74:
Antall barn i familien På samme m
Page 75 and 76:
Sosialhjelp Sosialhjelp er ment å
Page 77 and 78:
Innvandrerbakgrunn Innslaget av inn
Page 79 and 80:
drabantbyer er det en overrepresent
Page 81 and 82:
5.2 Typologi for fattigdomstiltak I
Page 83 and 84:
5.3.2 Groruddalssatsingen I 2007 in
Page 85 and 86:
5.4.1 Oppfølgingstjenesten I Oppl
Page 87 and 88:
individuell samtale om ungdommenes
Page 89 and 90:
Ifølge Kompetanse 16-24 er fattigd
Page 91 and 92:
• Gi ungdom som er i risiko oppf
Page 93 and 94:
5.5 Tiltak for å kvalifisere folk
Page 95 and 96:
Noen bydeler har i intervju fremhev
Page 97 and 98:
Figur 5.2 Bydelenes vurdering av hv
Page 99 and 100:
Figur 5.3 Hva er gode virkemidler i
Page 101 and 102:
Figur 5.4 Tiltak bydelene synes det
Page 103 and 104:
Ved å oppnå tettere samarbeid mel
Page 105 and 106:
arbeidslivet. Det er av stor betydn
Page 107 and 108:
Det kommer også frem at lav utdann
Page 109 and 110:
praksisplass. Delvis benyttes det i
Page 111 and 112:
6. Liten arbeidserfaring 7. Høy ut
Page 113 and 114:
innebærer ikke nødvendigvis at de
Page 115 and 116:
Figur 5.9 Tiltak og virkemidler som
Page 117 and 118:
de som sitter med ansvar for å utv
Page 119 and 120:
Bydelene oppgir at målet med Ny sj
Page 121 and 122:
har nytteverdi for hele gruppa. Det
Page 123 and 124:
generelt differensierte tilbud til
Page 125 and 126:
Folkehelseinstituttets rapport om e
Page 127 and 128:
”Å kunne jobbe med bekymring for
Page 129 and 130:
fungerer, hvordan man kan gjøre de
Page 131 and 132:
Planene varierer også som følge a
Page 133 and 134:
Bydelene peker også på hva som ka
Page 135 and 136:
med nedsatt funksjonsevne. Videre v
Page 137 and 138:
skaffe seg arbeid av andre motiver
Page 139 and 140:
store barnefamilier blir følgende
Page 141 and 142:
5.10 Tiltak for barna Trivsel, tryg
Page 143 and 144:
arnehageplass, grunnet skole eller
Page 145 and 146:
primærkontakter ved fritidsklubber
Page 147 and 148:
Enkelte bydeler etterlyser også me
Page 149 and 150:
5.11.3 Motivasjonstiltak, råd og v
Page 151 and 152:
Kvinner med liten eller ingen utdan
Page 153 and 154:
• Steg for steg junior står ogs
Page 155 and 156:
• Det er også viktig at medlemme
Page 157 and 158:
6. Fattigdomstiltak framover I kapi
Page 159 and 160:
viktig å ha med et perspektiv som
Page 161 and 162:
Det er et spesielt behov for å øk
Page 163 and 164:
Tilsvarende kan ungdom som har bruk
Page 165 and 166:
I kapittel 5 har vi presentert tilt
Page 167 and 168: Clench-Aas, Jocelyne 2007. Sosidemo
Page 169 and 170: Hansen, Thomas 2010a. ”Barns oppl
Page 171 and 172: Miller, G. E., E. Chen, et al. 2006
Page 173 and 174: Sandbæk, Mona 2010. ”Barn i innt
Page 175 and 176: Vedlegg A Intervjuguide brukt i sam
Page 177 and 178: Vedlegg B Skjema for kartlegging av
Page 179 and 180: Ungdom (dropout fra VGS) Flyktninge
Page 181 and 182: B) Introduksjonsprogrammet: 1) Anta
Page 183 and 184: 9) Er det noen grupper av introdelt
Page 185 and 186: C) Ny sjanse: Har bydelen Ny Sjanse
Page 187 and 188: D) Vilje viser vei (VVV): 1) Antall
Page 189 and 190: E) Andre tiltak innenfor kvalifiser
Page 191 and 192: F) Tiltak innenfor helse og rus Til
Page 193 and 194: G) Tiltak innenfor oppvekst Gratis
Page 195 and 196: Samarbeid mellom barnevern og sosia
Page 197 and 198: J) Har opprettelsen av NAV bidratt
Page 199 and 200: Vedlegg C Tabell for barn i familie
Page 201 and 202: Fattigdom og innvirkning på barns
Page 203 and 204: Figur 1. Andel barn 0-17 år i fami
Page 205 and 206: Forskning viser at premature barn,
Page 207 and 208: Figur 4. Antall postneonatalt døde
Page 209 and 210: Figur 5. Andel barn med overvekt bl
Page 211 and 212: Sykelighet og dødelighet blant bar
Page 213 and 214: helsetilstand, mer psykosomatikk, m
Page 215 and 216: For urettferdig behandling/diskrimi
Page 217: Barn med innvandrerbakgrunn oppleve
Page 221 and 222: Dette er dokumentert i dyrestudier,
Page 223 and 224: med flere risikofaktorer, mobbing p
Page 225 and 226: 19 Dahl LB, Kaaresen PI et al. Emot
Page 227 and 228: 58 Hagquist CE. Economic stress and
show all

Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?