Barnefattigdom i Oslo (utgitt desember 2011) - Helseetaten

Barn med innvandrerbakgrunn opplever også mer mobbing i skolen enn etnisk norske barn. I
undersøkelsen fant de at gutter med minoritetsbakgrunn er den gruppen som tilsynelatende
har størst problemer med dette. 28 prosent av dem sier at de opplever å bli mobbet eller plaget
av andre. Både gutter og jenter med minoritetsbakgrunn rapporterte mer mobbing enn etnisk
norske gutter og jenter (Figur 11).
Forfatterne i undersøkelsen påpeker at diskriminering og opplevelse av hat/vold allerede i så
ung alder er urovekkende, særlig i denne aldergruppen, 10–13 år. De anbefaler at mobbing på
grunn av etnisitet og kulturell bakgrunn bør inkluderes i øvrige mobbestudier som skoler og
andre institusjoner gjennomfører.
Mobbing og diskriminering er velkjent som risikofaktorer for å utvikle dårlig psykisk helse,
og det har store konsekvenser for offerets selvbilde, opplevelse av mestring og emosjonelle
problemer.
8. Fattigdom og helserelatert atferd i barndom og oppvekst
Sosiale atferdsmønstre er kjent for å påvirke helsen til barn og unge. For fattige barn starter
ulempene allerede ved fødselen med redusert ammefrekvensen i sosialt vanskeligstilte
familier. 69 . Risikoen for passiv røyking øker også i vanskeligstilte familier, særlig hos mødre
med lavt utdanningsnivå 70 .
Sosiale risikofaktorer har en tendens til å opptre samtidig. Mødre som kommer fra familier
med lav sosioøkonomisk status har lavere utdanning og røyker mer. Røyking hos mødre kan
også være knyttet til psykologisk stress 71 . Risikoen for passiv røyking hos spedbarn og
mangel på amming, kombinert med stressede mødre, kan påvirke barna sterkt de første årene i
livet. Denne tendensen til at flere risikofaktorer opptrer samtidig forekommer gjennom hele
livsløpet 72 .
Helserelatert atferd er vanligvis etablert i løpet av sen barndom og ungdomstid. Ungdommer
som har vokset opp i familier med lavere sosioøkonomisk status har vanligvis høyere
forekomst av røyking og alkoholforbruk og lavere nivå av fysisk aktivitet 73 .
Ungdomstiden er preget av en sterk tendens til å eksperimentere med risikoatferd. Ønske om
noe nytt og mot til å eksperimentere er mye større i ungdomsårene enn senere i livet Mange
unge har erfaring med alkohol eller narkotika før de har fylt 18 år. De fleste voksne røykere
begynte å røyke regelmessig i løpet av ungdomstiden. Helserelatert atferd som er etablert i
denne perioden har en tendens til å bli opprettholdt i voksenlivet.
Røyking, risikabel alkoholdrikking, stillesittende livsstil og dårlig kosthold er risikoatferd
som kan bidra til økt sykelighet og dødelighet. Disse usunne vanene kan ha stor innvirkning
på menneskers helse. Kombineres flere typer risikoatferd, øker risikoen for å utvikle sykdom.
Kombinasjon av flere typer risikoatferd er mer vanlig blant personer med lavere utdanning 74 .
217