PÃ¥ rett spor - Pisa

0000 100342 GRMAT #2C3547A.book Page 100 Wednesday, November 17, 2010 12:08 PM100KAPITTEL 4 ELEVENES ENGASJEMENT I LESINGblant norske niendeklassinger støtter dette (Roe 2008). Flere av de 42 elevenesom ble intervjuet, uttrykte at de i utgangspunktet ikke tenkte over at de lestenår de var på Internett. Mange av dem forbandt først og fremst lesing medbøker, selv om de etter hvert innså at de leste mer enn de kanskje tenkte over.En av guttene hevdet nokså bestemt at han ikke brukte Internett til å lese. Dahan ble spurt om hva han brukte det til var svaret: « – se på nettaviser kanskje».4.3.2 Holdninger til lesingSpørreskjemaet i 2009 inneholder elleve utsagn for å måle elevenes holdninger tillesing, og svaralternativene er «Svært uenig», «Uenig», «Enig» og «Svært enig».1 Jeg leser bare hvis jeg må2 Å lese er en av mine favoritthobbyer3 Jeg liker å snakke om bøker med andre4 Jeg synes det er vanskelig å lese ut bøker5 Jeg blir glad hvis jeg får en bok i presang6 For meg er det å lese bortkastet tid7 Jeg liker å gå i bokhandelen eller på biblioteket8 Jeg leser bare for å få den informasjonen jeg trenger9 Jeg klarer ikke å sitte stille og lese i mer enn noen få minutter10 Jeg liker å si min mening om bøker jeg har lest11 Jeg liker å bytte bøker med vennene mineDe 9 første utsagnene var med i 2000, og i Norge også i 2003 og 2006. Utsagnnummer 1, 4, 6, 8, og 9 uttrykker negative holdninger til lesing, mens nummer 2,3, 5, 7, 10 og 11 uttrykker positive holdninger. Samlet danner utsagnene et konstruktsom sier noe om elevenes holdninger, motivasjon og engasjement knyttettil leseaktiviteter. I presentasjonen av resultatene fra de enkelte utsagnene er depositive samlet i én gruppe og de negative i én.I 2000 var norske elever blant de minst engasjerte leserne ifølge resultatenefra dette konstruktet, og fordelt på kjønn var norske gutter de aller minst engasjerteleserne i hele OECD (Lie mfl. 2001). Utviklingen fra 2000 til 2006 visteat norske gutter totalt var blitt mer positive i løpet av perioden. Norske jenterhadde endret seg i svakt negativ retning (Kjærnsli mfl. 2007).Tabell 4.1 viser hvor stor prosentandel norske jenter og gutter som er helt ellerdelvis enige i de ni utsagnene som var med i 2000, 2003, 2006 og 2009. I tabellenstår de positive utsagnene først, og deretter kommer de negative. Det går fram atdet var enkelte utsagn som særlig bidro til den positive utviklingen blant de norskeguttene fra 2000 til 2006. «Å lese er en av mine favoritthobbyer» hadde 16 prosentoppslutning blant guttene i 2000 og 25 prosent i 2006. «Jeg liker å snakke ombøker med andre» var det 15 prosent av guttene som støttet 2000, mens i 2006gjaldt dette 22 prosent. I 2000 var 42 prosent av de norske guttene enige i at lesing