PÃ¥ rett spor - Pisa

0000 100342 GRMAT #2C3547A.book Page 186 Wednesday, November 17, 2010 12:08 PM186KAPITTEL 8 REKTORENES SVAR PÅ SPØRSMÅL I SKOLESPØRRESKJEMAETene på ungdomstrinnet at de bruker arbeidsplaner i mange eller de fleste fag(Danielsen mfl. 2009). Enkelte forskere har advart mot arbeidsplaner og utilsiktedekonsekvenser som at elever utsetter matematikkoppgaver til dagen før innlevering(Bergem 2009). I diskusjonen om svake faglige resultater i norsk skoleer bruk av arbeidsplaner blitt brukt som en mulig forklaring (Bergem 2009,Klette 2007). Haug (2010) påpeker i sin studie at omfanget av bruk av arbeidsplanerer relativt lavt og kan derfor ikke alene være en årsak til svake fagligeprestasjoner. Andre har pekt på at arbeidsplaner kan bidra til å tydeliggjøre målfor elevene og være til hjelp når det gjelder elevenes utvikling av selvregulertlæring (Skaalvik og Skaalvik 2009). Analyser av data fra Elevundersøkelsen2009 viser at elever som bruker arbeidsplaner i større grad opplever at de fårhjelp og støtte og at det gir dem bedre kunnskap om mål for opplæringen. Dissefaktorene bidrar igjen til at elevene opplever at undervisningen er bedre tilpassetderes forutsetninger for læring (Danielsen mfl. 2009).8.4 Pedagogisk ledelseSkolelederens innsats omtales som avgjørende for i hvilken grad vurdering ogorganisasjonsutvikling fører til økt læringsutbytte hos elevene (Lillejord2003). Ifølge Møller (2006) er lederskapets effekt primært indirekte da detformidles gjennom skolens mål og visjoner, læreplan og undervisningspraksis.Et annet interessant funn fra en større undersøkelse er at rektorer er mertilbøyelige til å se på læringsmiljøet som et kriterium for å bedømme hva engod skole er framfor elevenes faglige prestasjoner (Møller mfl. 2006). Kvalitetsutvalgetkonkluderer i sin utredning med at resultatkvalitet er det mest sentralekriteriet for kvalitet, da skolens viktigste formål er at elevene lærer noe(NOU 2002).De senere årene har den enkelte skole fått større ansvar for kvaliteten i opplæringen.Omorganiseringen i skolesektoren har på den ene siden ført til at skolenehar fått større frihet når det gjelder organisering av undervisningen og valgav undervisningsmetoder. Men som det ble påpekt innledningsvis, har også storvalgfrihet når det gjelder utformingen av opplæringen, ført til at skoleeier, skoleledereog lærere gis et langt større medansvar for elevenes læringsresultaterenn tidligere.TALIS-undersøkelsen, der også Danmark og Island deltok fra Norden, viserat i motsetning til rektorer i mange andre land legger norske rektorer betydeligmer vekt på økonomisk og administrativ ledelse enn på å være ledere for undervisningeni skolen (Vibe mfl. 2009). Når det gjelder administrativ ledelse, skillernorske rektorer seg ut ved å skåre høyt når det gjelder ansvarlighet (elleraccountability). Det er rektors ansvar overfor sentrale skolemyndigheter, skoleeier,lærere og foreldre som særlig vektlegges når norske rektorer kommer utmed høy skåre på administrativ ledelse.