PÃ¥ rett spor - Pisa

0000 100342 GRMAT #2C3547A.book Page 167 Wednesday, November 17, 2010 12:08 PM7.3 RESULTATER I NATURFAG 167580Norge Danmark Finland Island Sverige5605405205004804604402000 2003 2006 2009Figur 7.3: Endringer i naturfagprestasjoner for de nordiske landene fra PISA 2000 tilPISA 2009. Prestasjoner fra 2003 til 2006 kan vanskelig sammenlignes uten betydeligeforbehold og er market med stiplet linje.I norsk sammenheng viser resultatene noen interessante trekk. Norske eleverhadde stor tilbakegang fra 2000 til 2003, noe som er helt i tråd med det man fanti TIMSS 2003, der det var klar tilbakegang i naturfag fra TIMSS 1995 (Grønmomfl. 2004, Lie mfl. 1997). Denne tilbakegangen har imidlertid snudd i positivretning fra 2006 til 2009. I Sverige er det en svak tilbakegang fra 2000 til 2003,og tendensen har fortsatt i negativ retning fra 2006 til 2009, i motsetning til detvi ser i Norge. Dette er også i tråd med funn fra TIMSS. De islandske resultateneser ut til å være relativt stabile. De danske elevene presterte noe svakere i2003 enn i 2000 og langt under OECD-gjennomsnittet, mens de prestereromtrent som OECD-gjennomsnittet både i 2006 og 2009. De finske elevenepresterte best i 2000, likevel viste de en framgang i neste undersøkelse. Fra2006 til 2009 har finske elever en tilbakegang, men de presterer likevel bestblant OECD-landene og langt over de andre nordiske landene.7.3.2 Prestasjonsnivåer i naturfagPrestasjonene i naturfag er delt inn i seks nivåer, og det foreligger en beskrivelseav hva som kreves av elevene på hvert nivå. Nivåene må imidlertid ikkeoppfattes som gjeldende for enkeltelever, men heller som et uttrykk for hvaelever som har en skår tilsvarende et nivå, vil være i stand til å mestre med ensannsynlighet på minst 50 prosent. Se vedlegg 2 om metode for nærmerebeskrivelse. Vanskelighetsgraden til en oppgave bestemmes av mange faktorer;som kompleksiteten i konteksten, i hvilken grad eleven er kjent med det natur-