PÃ¥ rett spor - Pisa

0000 100342 GRMAT #2C3547A.book Page 60 Wednesday, November 17, 2010 12:08 PM60KAPITTEL 3 RESULTATER I LESINGOECD-land, og dette var andre gang norske elever deltok i en internasjonalleseundersøkelse. Første gang var i 1991 da ni- og 14-åringer deltok i IEAReading Literacy Study (Høien mfl. 1994).I PISA er det OECD-gjennomsnittet som setter standarden for prøvenesvanskegrad og for sammenligningen mellom land. I 2000 ble gjennomsnittet ilesing standardisert til 500 poeng med standardavvik 100, og resultatene i defølgende PISA-undersøkelsene er relatert til dette gjennomsnittet. De norskeelevenes gjennomsnittsskår var 505, men dette var ikke signifikant bedre enn500. Resultatene viste videre at det var større spredning i lesing i vårt land enni de fleste andre OECD-land, bare i USA, Belgia, Tyskland og New Zealand varspredningen større.Resultatene ble også rapportert i form av fem kompetansenivåer, og i Norgehavnet 17 prosent av elevene under nivå 2, som ifølge OECD representererelever som står i fare for å få problemer i videre utdanning og i yrkeslivet(OECD 2001). Finske elever skåret høyest av samtlige med 546 poeng, og baresju prosent av de finske elevene var på nivå 1 eller lavere. De engelskspråkligelandene Canada, New Zealand, Australia og Irland presterte også klart overOECD-gjennomsnittet. Svenske elever gjorde det nest best i Norden med etgjennomsnitt på 516 poeng, islandske elever fikk 507 poeng og danske elever497 poeng.Kjønnsforskjellen i jentenes favør var signifikant i alle land i PISA 2000.Gjennomsnittlig kjønnsforskjell i OECD var 32 poeng, mens i Norge var den43 poeng. De norske resultatene viste også store kjønnsforskjeller i jentenesfavør når det gjaldt lesehyppighet i fritiden og positive holdninger til lesing (sekapittel 4). Med unntak av Danmark, der kjønnsforskjellen i lesing var på 25poeng, var den større enn OECD-gjennomsnittet i de øvrige nordiske landene:Finland 51 poeng, Island 40 poeng og Sverige 37 poeng.Det at norske elever presterte gjennomsnittlig i OECD-sammenheng, blemottatt med skuffelse fra flere hold, ikke minst fra regjerende skolepolitikere.Dette forsterket seg da PIRLS 2001 (Progress in Reading Literacy Study) åretetter viste at norske elever på fjerde trinn også presterte svakere enn forventet ilesing i en internasjonal sammenheng (Solheim og Tønnessen 2003). I årenesom fulgte ble det iverksatt flere nasjonale tiltak for å fremme elevenes leseferdigheterog lesevaner. Gjennom den nasjonale strategiplanen «Gi rom forlesing» ble det fra 2002 til 2006 bevilget midler for å fremme elevenes leseinteresserog holdninger til lesing (Buland mfl. 2007). I 2004 ble det innførtnasjonale prøver i blant annet lesing, i 2006 ble Kunnskapsløftet innført, og dervar lesing løftet fram som en av fem grunnleggende ferdigheter på tvers av faggjennom hele skoleløpet (Utdanningsdirektoratet 2010). Den påvirkningen somPISA-undersøkelsen har hatt på norsk skole, diskuteres stadig blant forskere ogskolefolk, og i kapittel 13 blir dette temaet nærmere drøftet.