PÃ¥ rett spor - Pisa

0000 100342 GRMAT #2C3547A.book Page 63 Wednesday, November 17, 2010 12:08 PM3.3 RESULTATER I LESING I PISA 2009 63I 2009 ligger det norske gjennomsnittet i lesing på omtrent samme nivå somi 2000. Usikkerheten omkring gjennomsnittstallene gjør at det ikke er noen signifikantforskjell på de norske leseresultatene i 2000, 2003 og 2009. Det er bare2006-resultatene som er signifikant svakere enn resultatene de øvrige årene.Men selv om dette gjør at utviklingen i Norge kan beskrives som svakt negativnår en ser hele perioden under ett, er det grunn til å se positivt på framgangenfra 2006 til 2009. Det mest positive er at andelen elever på de laveste nivåeneer mindre enn i noen tidligere PISA-undersøkelse, noe som kan sees i sammenhengmed at spredningen, uttrykt ved standardavviket, også er mindre enn tidligere.I perioden 2000 til 2006 lå standardavviket i lesing i Norge mellom 102og 105 poeng, altså høyere enn både gjennomsnittet i hele OECD og i de flesteandre land. I 2009 er standardavviket i lesing 91 poeng, som i denne sammenhengenmå sies å være en betydelig nedgang.3.3.2 Fordeling av elever på nivåerI tidligere PISA-undersøkelser har elevene blitt delt inn i fem nivåer i lesing,men i 2009 er nivåene differensiert i begge ender ved at elever på nivå 1 er deltinn i to grupper: nivå 1a og nivå 1b. Elever på nivå 5 og høyere er også delt i togrupper ved at det er opprettet et nivå 6. Dette er gjort for å få mer detaljertinformasjon om de aller svakeste og aller sterkeste leserne. Endring over tid kanlikevel studeres fordi poenggrensen mellom nivå 1a og 2 er den samme sommellom nivå 1 og 2 tidligere, og grensen mellom nivå 4 og 5 er det samme somtidligere. Nivåene er beskrevet i detalj i kapittel 2.I OECD har man signalisert at landene bør være spesielt oppmerksomme påandelen elever under nivå 2 og arbeide for å redusere denne. Det understrekesat i land der en stor andel av elevene presterer så svakt, må en være forberedtpå at et stort antall elever kanskje ikke vil få kunnskaper og ferdigheter som ernødvendige for å kunne utnytte de utdanningstilbudene som er tilgjengelige.Dette er ytterligere problematisk fordi forskning ifølge OECD viser at detsenere i livet er vanskelig å kompensere for tapt læringsutbytte i grunnutdanningen,derfor er en av de viktigste oppgavene for skolesystemet i mange landå redusere andelen svake lesere (OECD 2010).Elever som presterer på nivå 2 og høyere, er ifølge OECD i de fleste situasjoneri stand til å bruke lesekompetansen sin til å lære og til å delta i samfunnet.Det blir samtidig understreket at majoriteten av elevene som presterer undernivå 2, kan lese i teknisk forstand. Elever under nivå 2 kan finne fram til informasjonsom er eksplisitt og tydelig uttrykt i teksten, de kan oppfatte hovedtemaeti en tekst om et emne de kjenner, og de kan relatere innholdet i teksten tilegen hverdagskunnskap. Men de har fremdeles en lesekompetanse som kanvise seg å være for dårlig både i videre utdanning, i yrkeslivet og i ulike situasjonerellers i livet.