PÃ¥ rett spor - Pisa

More documents

Recommendations

Info

0000 100342 GRMAT #2C3547A.book Page 186 Wednesday, November 17, 2010 12:08 PM186KAPITTEL 8 REKTORENES SVAR PÅ SPØRSMÅL I SKOLESPØRRESKJEMAETene på ungdomstrinnet at de bruker arbeidsplaner i mange eller de fleste fag(Danielsen mfl. 2009). Enkelte forskere har advart mot arbeidsplaner og utilsiktedekonsekvenser som at elever utsetter matematikkoppgaver til dagen før innlevering(Bergem 2009). I diskusjonen om svake faglige resultater i norsk skoleer bruk av arbeidsplaner blitt brukt som en mulig forklaring (Bergem 2009,Klette 2007). Haug (2010) påpeker i sin studie at omfanget av bruk av arbeidsplanerer relativt lavt og kan derfor ikke alene være en årsak til svake fagligeprestasjoner. Andre har pekt på at arbeidsplaner kan bidra til å tydeliggjøre målfor elevene og være til hjelp når det gjelder elevenes utvikling av selvregulertlæring (Skaalvik og Skaalvik 2009). Analyser av data fra Elevundersøkelsen2009 viser at elever som bruker arbeidsplaner i større grad opplever at de fårhjelp og støtte og at det gir dem bedre kunnskap om mål for opplæringen. Dissefaktorene bidrar igjen til at elevene opplever at undervisningen er bedre tilpassetderes forutsetninger for læring (Danielsen mfl. 2009).8.4 Pedagogisk ledelseSkolelederens innsats omtales som avgjørende for i hvilken grad vurdering ogorganisasjonsutvikling fører til økt læringsutbytte hos elevene (Lillejord2003). Ifølge Møller (2006) er lederskapets effekt primært indirekte da detformidles gjennom skolens mål og visjoner, læreplan og undervisningspraksis.Et annet interessant funn fra en større undersøkelse er at rektorer er mertilbøyelige til å se på læringsmiljøet som et kriterium for å bedømme hva engod skole er framfor elevenes faglige prestasjoner (Møller mfl. 2006). Kvalitetsutvalgetkonkluderer i sin utredning med at resultatkvalitet er det mest sentralekriteriet for kvalitet, da skolens viktigste formål er at elevene lærer noe(NOU 2002).De senere årene har den enkelte skole fått større ansvar for kvaliteten i opplæringen.Omorganiseringen i skolesektoren har på den ene siden ført til at skolenehar fått større frihet når det gjelder organisering av undervisningen og valgav undervisningsmetoder. Men som det ble påpekt innledningsvis, har også storvalgfrihet når det gjelder utformingen av opplæringen, ført til at skoleeier, skoleledereog lærere gis et langt større medansvar for elevenes læringsresultaterenn tidligere.TALIS-undersøkelsen, der også Danmark og Island deltok fra Norden, viserat i motsetning til rektorer i mange andre land legger norske rektorer betydeligmer vekt på økonomisk og administrativ ledelse enn på å være ledere for undervisningeni skolen (Vibe mfl. 2009). Når det gjelder administrativ ledelse, skillernorske rektorer seg ut ved å skåre høyt når det gjelder ansvarlighet (elleraccountability). Det er rektors ansvar overfor sentrale skolemyndigheter, skoleeier,lærere og foreldre som særlig vektlegges når norske rektorer kommer utmed høy skåre på administrativ ledelse.
0000 100342 GRMAT #2C3547A.book Page 187 Wednesday, November 17, 2010 12:08 PM8.4 PEDAGOGISK LEDELSE 187I PISA 2009 besvarte rektorene spørsmål vedrørende sin pedagogiskeledelse av skolen. De 14 utsagnene som rektorene skulle ta stilling til, er nærmestidentiske med dem som ble benyttet i TALIS-undersøkelsen. I TALISrapportener disse 14 utsagnene gruppert i tre indekser. Den første er knyttet tilskolens mål, mens den andre er knyttet til rektors rolle som faglig ressursperson.Den tredje indeksen gjelder rektorer kontroll med og oppfølging av undervisningenog elevenes læring. I dette kapitlet har vi derfor gruppert utsagnene ide samme tre kategoriene. Rektorene besvarte spørsmålene ved å krysse av forhyppigheten av ulike aktiviteter og handlinger i løpet av siste skoleår. Svaralternativenevar «Aldri», «Sjelden», «Ganske ofte» og «Veldig ofte».Skolens målFem spørsmål i skolespørreskjemaet i PISA kan knyttes til skolens mål og hvordande følges opp av rektor. Tabell 8.5 viser at norske rektorer ligger nærOECD-gjennomsnittet på disse enkeltvariablene. På dette området er det særligFinland som skiller seg ut. Lavere verdier på flere av utsagnene kan tyde på atfinske rektorer er lite opptatt av de forhold som utsagnene tar opp, og at de leggermindre vekt på å følge opp lærernes utvikling og arbeid. Ellers peker Danmarkog Finland seg ut ved at få av rektorene oppgir at de bruker elevenes fagligeresultater når de skal utvikle skolens pedagogiske mål i forhold til de andrenordiske landene.Tabell 8.5: Andel som svarer «Ganske ofte»/«Veldig ofte» på utsagn knyttet til kategorien«Skolens mål».Norge Danmark Finland Island Sverige OECDJeg forsikrer meg om atlærernes pedagogiskeutvikling er i samsvar medskolens mål.Jeg sørger for at lærernesarbeid er i samsvar medskolens pedagogiske mål.Jeg bruker elevenes fagligeresultater for å utvikleskolens pedagogiske mål.Jeg tar eksamensresultatermed i betraktning når undervisningsplanerog pensumskal bestemmes.Jeg forsikrer meg om at deter klarhet omkring ansvaretfor koordinering av undervisningsplanerog pensum.81 86 64 88 91 8288 89 75 89 97 8870 44 46 78 83 6447 25 13 58 68 4281 76 77 87 93 83
Page 1 and 2:
0000 100342 GRMAT #2C3547A.book Pag
Page 3 and 4:
Page 5 and 6:
Page 7 and 8:
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136: 0000 100342 GRMAT #2C3547A.book Pag
Page 185: 0000 100342 GRMAT #2C3547A.book Pag
Page 237 and 238:
Page 239 and 240:
Page 241 and 242:
Page 243 and 244:
Page 245 and 246:
Page 247 and 248:
Page 249 and 250:
Page 251 and 252:
Page 253 and 254:
Page 255 and 256:
Page 257 and 258:
Page 259 and 260:
Page 261 and 262:
Page 263 and 264:
Page 265 and 266:
Page 267 and 268:
Page 269 and 270:
Page 271 and 272:
Page 273 and 274:
show all

PÃ¥ rett spor - Pisa

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?