PÃ¥ rett spor - Pisa

0000 100342 GRMAT #2C3547A.book Page 176 Wednesday, November 17, 2010 12:08 PM176KAPITTEL 7 NATURFAG I PISA7.4 OppsummeringI PISA blir begrepet scientific literacy brukt fordi man ønsker å understreke detallmenndannende perspektivet, og fordi man ønsker å undersøke i hvilken gradelevene er i stand til å bruke den kunnskapen de har i naturfag, ikke bare hva dehar lært. PISAs definisjon av scientific literacy er i god overensstemmelse medden norske læreplanen i naturfag, selv om undersøkelsen ikke dekker allemålene for naturfag i norsk grunnskole.De nordiske landene, unntatt Finland, presterer omtrent som OECD-gjennomsnitteti naturfag. Det er bare fem poeng som skiller mellom de norske elevene,som skårer høyest med 500 poeng, og de svenske elevene, som skårer svakestmed 495 poeng. De finske elevene presterer også denne gangen langt bedreenn de andre nordiske elevene og skårer høyest av OECD-landene med 554poeng. Av de landene som totalt sett presterer best i naturfag, er det en klarovervekt av østasiatiske land.Norske elever presterte også som OECD-gjennomsnittet i naturfag i PISA2000. Det var imidlertid en stor tilbakegang fra 2000 til 2003. Tilsvarende tendensmed tilbakegang og deretter framgang, ser man også i naturfag i TIMSS2003 og 2007 (Grønmo mfl. 2004, Grønmo mfl. 2008). Når det gjelder elevenesfordeling på prestasjonsnivåer, er andelen norske elever på de to høyeste nivåenelav og uendret fra 2006. Det positive er at Norge har en lavere andel eleverpå de laveste nivåene sammenlignet med resultatene i 2006.I Norge er det kun ubetydelig kjønnsforskjell i jentenes favør. Finland harden største kjønnsforskjellen i jentenes favør av OECD-landene, mens Danmarksammen med USA markerer seg i den andre enden.ReferanserBybee, R., McCrae, B. og Laurie, R. (2009). PISA 2006: An Assessment of ScientificLiteracy. Journal of Research in Science Teaching, 46(8), 865–883.Grønmo, L.S., Bergem, O.K., Kjærnsli, M., Lie, S. og Turmo, A. (2004). Hva i all verdenhar skjedd i realfagene? Norske elevers prestasjoner i matematikk og naturfagi TIMSS 2003. Oslo: Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, Universitetet iOslo.Grønmo, L.S. (2009). Hovedfunn og trender i TIMSS 2007. I L.S. Grønmo og T.Onstad (red.), TIMSS 2007: Tegn til bedring? Oslo: Unipub forlag UiO.Kjærnsli, M., Lie, S., Olsen, R.V. og Roe, A. (2007). Tid for tunge løft. Norske eleverskompetanse i naturfag, lesing og matematikk. Oslo: Universitetsforlaget.Kolstø, S.D. (2006). Et allmenndannende naturfag. Fagets betydning for demokratiskbetydning for demokratisk deltagelse. NorDiNa, (5), 82–99.Kolstø, S.D. (2009a). Vektlegging av lesing i naturfaget. Del 1: Vil den nye norskelæreplanen i naturfag øke elevenes lesekompetanse. NorDiNa, 5(1), 61–74.