PÃ¥ rett spor - Pisa

0000 100342 GRMAT #2C3547A.book Page 239 Wednesday, November 17, 2010 12:08 PM12.3 HVA PISA MÅLER 23912.3 Hva PISA måler12.3.1 Sentrale fagområderI debatten rundt PISA kan man ofte få inntrykk av at undersøkelsen har som målå fortelle «sannheten om skolen», som om det bare er én sannhet å fortelle. Viser det derfor som nødvendig å presisere at PISA-undersøkelsen ikke gir et helhetsbildeav norsk skole, noe den heller aldri har gitt seg ut for å gjøre. En totimers skriftlig prøve i tre fagområder innebærer selvsagt klare begrensninger.PISA måler de tre fagområdene lesing, matematikk og naturfag og ser elevenesresultater i sammenheng med deres bakgrunn, målt gjennom spørreskjema.Det som måles, er basert på teoretiske rammeverk, og de metodiskedetaljene er grundig gjort rede for. Resultatene må dessuten ses i sammenhengmed nasjonale læreplaner, for det er jo først i relasjon til skolens mål, samt envurdering av hvor viktig det som PISA måler er, at resultatene gir mening. Vihar i alle de fire nasjonale rapportene argumentert for at resultatene er meningsfulleogså i lys av styringsdokumenter for norsk skole. Selv om indikatorene iPISA ikke dekker det mangfoldet som norsk skole skal bidra til å fostre, er dehver for seg gode indikatorer for sentrale fagområder i skolen og derfor relevantefor å vurdere tilstanden i det norske utdanningssystemet. Vi vil også framheveat både det å kunne vurdere de norske resultatene i et internasjonalt perspektivog det å kunne sammenligne over tid gir unike muligheter for tolkningav resultatene.12.3.2 OECDs rolleMye av debatten rundt PISA har vært rettet mot OECDs rolle i norsk skolepolitikk,og det har vært påpekt at PISA-data blir brukt i politisk øyemed. Omdette er det å si at PISA-undersøkelsen er et resultat av at medlemslandene iOECD har ønsket å ha flere ulike indikatorer for å kunne beskrive og vurderekvaliteten til landenes utdanningssystemer, og her inngår PISA-målingene baresom én av mange kilder. Vi vil også understreke skillet mellom de nasjonalerapportene og OECDs politikkanbefalinger: For det første har OECD gitt flereanbefalinger som står i motsetning til norsk skolepolitikk (OECD 2008), ogdisse er heller ikke tatt til følge i Norge. For det andre gir OECD en rekke anbefalingersom ikke kan utledes fra PISA-resultatene.Det er opp til hvert lands skolemyndigheter og skolepolitikere å forholde segtil PISA-resultatene og tolke dem i en nasjonal kontekst i lys av skolens læreplanerog de ideologiske retningslinjene som disse ønsker å fremme. Det atPISA bidrar med data, empiri og analyser som blir brukt i demokratiske prosessermed folkevalgte politiske representanter, betyr ikke at norsk skole er styrtav PISA. En sannsynlig årsak til at PISA-resultatene både blir brukt i skolepolitiskedebatter og i systemvurderinger som skolemyndigheter er pålagt å gjøre,er at undersøkelsen synes å ha lykkes med å framskaffe informasjon som opp-