PÃ¥ rett spor - Pisa

0000 100342 GRMAT #2C3547A.book Page 115 Wednesday, November 17, 2010 12:08 PM4.4 OPPSUMMERING OG DRØFTING 115verk i 2003 og avsluttet i 2007, ble det bevilget midler til små og store tiltak forå få barn og unge til å lese mer, særlig skjønnlitteratur (Buland mfl. 2007).Mange av leselystkampanjene rettet seg mot gutter, og foreningen «!Les» gikksærlig i spissen her (se http://www.foreningenles.no).Leselystkampanjene kan ha fått drahjelp av to bokserier, som også ble filmatisert,begge innen sjangeren fantasy. Bøkene om Harry Potter kom ut mellom1997 og 2007, og den første filmen kom i 2001. Det samme året hadde denførste filmen basert på Tolkiens klassiker Ringenes Herre premiere. Dissebøkene og filmene har med stor sannsynlighet inspirert mange barn og unge tilå lese, ikke minst gutter. En intervjuundersøkelse med 22 gutter fra niendetrinn, viste at fantasy var den sjangeren som ble nevnt av flest når det gjaldtfavoritter blant bøker, og mange av dem nevnte nettopp disse filmene sominspirasjonskilder (Roe 2008).Det er vanskelig å vite om den positive utviklingen når det gjaldt boklesingog holdninger til lesing som kunne observeres blant norske gutter fra 2000 til2006, hadde paralleller i hele OECD-området. Det finnes ikke internasjonalePISA-data om dette – men ett land er det mulig å sammenligne seg med, for iPISA 2006 hadde også Sverige med spørsmålene om lesevaner. Svenske guttervar også blant de minst positive til leseaktiviteter i 2000, men den positive endringensom kunne spores blant norske gutter i 2006, var ikke synlig i Sverige.Svenske gutter hadde faktisk utviklet seg i svakt negativ retning i denne perioden(Roe og Taube 2009). Det er vanskelig å gi noen god forklaring på dette,men to spørsmål melder seg:Slo fantasylitteraturen bedre an i Norge enn i Sverige? Bidro leselystkampanjene«Gi rom for lesing!» og foreningen «!Les» til at lærere arbeidet mersystematisk med å få elevene engasjert i lesing enn de ellers ville ha gjort? Ettredje spørsmål er om fantasylitteraturen og leselystkampanjene kan ha virketpositivt sammen.«Gi rom for lesing!» ble avsluttet i 2007, og resultatene fra 2009 viser at densvakt positive utviklingen fra 2000 til 2006 brått endret seg i negativ retning.Det første spørsmålet som melder seg er om lærerne arbeider mindre med åmotivere elevene til å lese i fritiden når dette ikke står på dagsorden i form avkonkrete kampanjer og tiltak. Et annet spørsmål er om elevenes tilsynelatendedalende interesse for fritidslesing de siste årene henger sammen med at de genereltbruker stadig mer tid til nettbaserte aktiviteter som de kanskje ikke rapporterersom lesing.Avslutningsvis må følgende tilsynelatende paradoks trekkes fram: Samtidigmed at guttenes fritidslesing viste tendenser til positiv utvikling i PISA 2006,var resultatene i lesing signifikant svakere enn i tidligere PISA-undersøkelser.Fra 2006 til 2009 snudde den positive utviklingen i fritidslesing blant guttene,men samtidig skårer elevene signifikant bedre i lesing enn i 2006. Forklaringener definitivt ikke at økt leseinteresse fører til svakere lesekompetanse. I sluttrapportenfra «Gi rom for lesing!», ble det også påpekt at selv om leseaktivite-