PÃ¥ rett spor - Pisa

0000 100342 GRMAT #2C3547A.book Page 240 Wednesday, November 17, 2010 12:08 PM240KAPITTEL 12 HVA BETYR PISA FOR NORSK SKOLE?fattes som relevant for dem som er satt til å forvalte og utvikle skolen. PISAprosjektetsorganisering har bidratt til å skape arenaer hvor både forskere ogrepresentanter for skolemyndigheter i de deltakende landene kan møtes. Det erviktig å poengtere at forskere har fått rom til å være forskere i disse prosessene,og at møtepunktene mellom forskere og personer som representerer styringsogforvaltningsnivået, er drevet fram av et felles behov for kunnskap. Somforskere søker vi kunnskap som kan bidra til å gi svar på spørsmål innenfor vårerespektive forskningsfelt, mens representanter for myndighetene opplever etøkende behov for kunnskap som kan bidra til en mer evidensbasert styring aven sammensatt og ofte kompleks offentlig sektor.12.3.3 Tilgjengelig for allePISA-undersøkelsen kritiseres for mangel på åpenhet. En kritikk som er kommetfram i ulike sammenhenger, er at mange av oppgavene fra de faglige prøveneikke blir offentliggjort. Det er riktig at noen oppgaver ikke blir offentliggjortfordi de skal brukes om igjen for å kunne måle utvikling over tid. Men fordet første blir det frigitt et antall oppgaver etter hver undersøkelse, og totaltgjelder dette nå ganske mange oppgaver (se f.eks. OECD 2009c). For det andrehar forskere hele tiden kunnet henvende seg til oss for å få innsyn i samtligeoppgaver, noe flere har benyttet seg av. For øvrig er det sannsynligvis meråpenhet rundt PISA enn rundt de fleste andre forskningsprosjekter. All informasjonom for eksempel utvalg, fritak og deltakelse på elev- og skolenivå erdetaljert dokumentert i de internasjonale rapportene. Alle data er offentliggjortog utgjør en stor felles ressurs for forskere, noe vi kommer tilbake til.12.3.4 Hvilke elever deltar?En myte som har vært grundig avlivet flere ganger, men som tydeligvis harevnen til å stå opp fra de døde, er at de svake norske resultatene henger sammenmed at alle våre såkalte «integrerte» elever deltar, mens disse elevene foreksempel ikke er med i Finland. Dette er ikke riktig. I alle land er det enkelteelever som av særskilte grunner må fritas fra PISA-undersøkelsen. Dette gjeldersærlig elever som ikke er i stand til å gjennomføre prøven av fysiske eller psykiskeårsaker, og elever som har bodd så kort tid i landet (typisk under ett år) atde ikke behersker språket godt nok til å forstå oppgavetekstene. Selvsagt er detvanskelig å trekke en helt eksakt grense mellom hvem som av slike grunner kanfritas og hvem som skal delta. Men retningslinjene er nøyaktig de samme i alledeltakerlandene. I Norge går forholdsvis mange elever med spesielle behov ivanlige klasser. Disse skal naturlig nok ikke delta, selv om de i utgangspunktettrekkes ut til det. I Finland går de fleste av disse elevene gjerne i egne spesialklasser.Resultatet blir omtrent det samme, for uttrukne elever fra slike klasserdeltar vanligvis ikke. I noen land går tilsvarende elever på egne skoler, og idisse landene blir slike spesialskoler stort sett holdt utenfor i sin helhet. I en del