PÃ¥ rett spor - Pisa

0000 100342 GRMAT #2C3547A.book Page 230 Wednesday, November 17, 2010 12:08 PM230KAPITTEL 11 ER NORSKE ELEVER MOTIVERT FOR Å GJENNOMFØRE PISA-PRØVEN?Skolene skulle også rapportere om eventuelle problemer med prøveforholdene,som for eksempel alvorlige problemer med elevadferd eller mye uro somforstyrret konsentrasjonen. Bare 14 skoler rapporterte om noe uro. De fleste avdisse viser til uro på grunn av at elever ble ferdige før tiden: «Delvis noe uro.Flere ble ferdig tidligere og pratet en del, måtte irettesettes.» Det at mangeelever blir ferdig før tiden og likevel må bli sittende, gjelder for alle land. Eleveneblir derfor på forhånd oppfordret til å ta med noe å lese på, for eksempellekser, slik at de har noe å gjøre når de blir ferdig.Selv om skolene bare ble bedt om å melde fra om eventuelle problemer oguregelmessigheter, var det likevel noen skoler som rapporterte om positive ogarbeidsomme elever og om gode arbeidsforhold. Følgende er eksempler pådette:– …et uforstyrret rom og arbeidsomme og interesserte elever.– Elevene var uvanlig stille og konsentrerte. Rommet skapte ingen problemer.– Det var god atmosfære og ingen problemer med elevatferd.Samlet sett gir observasjoner og kommentarer fra skolene inntrykk av at elevenehar tatt prøven seriøst, og det er svært få rapporter om elever som viser sinmangel på motivasjon ved å lage bråk.11.3.2 KjønnsforskjellerFor å se nærmere på kjønnsforskjeller i rapporteringen av testmotivasjon, erverdiene for dette konstruktet standardisert på samme måte som det er gjortinternasjonalt. Ved å Rasch-skalere verdiene, får vi et gjennomsnitt på 0 og etstandardavvik på 1. Jentene får da en positiv skår på 0,13, mens guttene får ennegativ verdi på – 0,13. Negative verdier betyr ikke her at man er negativ, menat man er mindre positiv enn gjennomsnittet. I dette tilfellet vil det si at jenteneer mer positive enn guttene på konstruktet testmotivasjon og at forskjellen mellomkjønn er på 0,26, det vil si omtrent et kvart standardavvik.Da disse spørsmålene bare er gitt til de norske elevene og ikke kan sammenlignesmed andre land, er det først og fremst interessant å se på hvordan jenterog gutter svarer på de enkelte utsagnene. Tabell 11.1 viser resultatene for hvertenkelt utsagn fordelt på jenter og gutter hver for seg. Utsagnene er sortert etterhvor stor forskjell det er mellom jentenes og guttenes rapportering i jentenesfavør, noe som for øvrig gjelder samtlige utsagn. Forskjellen er størst på utsagnetom at det var viktig for dem å gjøre det bra på PISA-prøven. En klart størreandel jenter enn gutter synes at dette er viktig, og forskjellen er 14 prosentpoeng.Både jenter og gutter sier at de er motivert for å gjøre sitt beste, selv omjentene utgjør den aller største andelen her. Kjønnsforskjellen er imidlertid relativtliten når det gjelder å ikke gi opp selv om oppgaven er vanskelig.