PÃ¥ rett spor - Pisa

0000 100342 GRMAT #2C3547A.book Page 210 Wednesday, November 17, 2010 12:08 PM210KAPITTEL 10 ET LIKEVERDIG SKOLETILBUD?Sosial kapital refererer til ressurser i form av sosiale bånd som man kan draveksler på i ulike sammenhenger, for eksempler i forhold til barnas skolegang(Coleman 1990). Jo større tilgang foreldrene har til denne typen ressurser gjennomsitt sosiale nettverk, desto mer vellykket vil barnas skolekarriere kunne bliut fra denne teoretiske retningen. I mange studier forstår man sosial kapital somde spesifikke båndene som eksisterer mellom foreldre og skolen, mellomforeldre og andre foreldre og mellom foreldre og lærere. Den tradisjonellehypotesen om sosial kapital er at elever gjør det bedre på skolen jo tettere sosialtnettverk de har rundt seg, med andre ord jo bedre foreldre, barn og lærere samarbeiderog kjenner hverandre.10.3 SES i en norsk kontekstBourdieus teorier om ulike former for «kapital» har oppstått i en fransk kulturellkontekst, og mange hevder at teoriene derfor ikke nødvendigvis direkte kanoverføres til andre kulturelle kontekster. Et relevant spørsmål er om man foreksempel kan finne en norsk parallell til det franske «bourgeoisie», det tyske«Bildungsbürgertum» eller den anglosaksiske «upper-middle class». Man kanfor eksempel spørre om det finnes et norsk borgerskap eller øvre middelklassesom bruker litteratur, film, musikk eller galleribesøk for, bevisst eller ubevisst,å trekke genser overfor andre grupper i samfunnet og dermed skape seg en egenkulturell identitet. Hvis dette i mindre grad er tilfelle, kan det få konsekvenserfor relevansen av selve begrepet kulturell kapital, samt bruken av indikatorer påkulturell kapital som klassisk litteratur, diktsamlinger og kunstverk, som forekommeri PISA-spørreskjemaet.En nyere studie av den norske høyt utdannende middelklassen indikerer atden legitimerer seg på en annen måte enn i land som Frankrike, Tyskland ogStorbritannia. Skarpenes (2007) hevder at den norske høyt utdannede middelklassenbåde opptrer og legitimerer seg som «folkelig», og at man ikke er spesieltopptatt av å skape seg sin egen kulturelle identitet. Den legitime kultureni Norge bærer følgelig ikke nødvendigvis med seg elitistiske krav om dannelse.I Skarpenes’ (2007) klassifisering av de norske informantene fra denøvre middelklassen var den desidert største gruppen personer som enten ikkeer opptatt av kultur i det hele tatt, eller som primært foretrekker det de ofte selvbeskriver som «lett» og «middels lett» kultur til bruk for underholdning ogavslapping. Fortolkningene og konklusjonene i denne studien er imidlertidblitt kritisert, blant annet av Skogen mfl. (2008). Uansett er det viktig å væreklar over at enkelte av indikatorene på SES i PISA kan fungere noe forskjelligi ulike kulturer. For øvrig gis en introduksjon til klassebegrepet og en presentasjonav nyere norsk forskning om sosiale klasser av Dahlgren og Ljunggren(2010).