PÃ¥ rett spor - Pisa

0000 100342 GRMAT #2C3547A.book Page 199 Wednesday, November 17, 2010 12:08 PM9.5 ELEVENES OPPLEVDE LÆRINGSTRYKK 199Tabell 9.2 viser prosentandeler av elevene som svarer «de fleste timene»eller «alle timene» på de 5 spørsmålene om arbeidsmiljøet i klassen i 2000,2003 og 2009. I 2000 var spørsmålene rettet mot norsktimene, i 2006 mot matematikktimeneog i 2009 igjen rettet mot norsktimene. Tabell 9.2 viser at prosentandelenevarierer lite de tre årene. Kun for to av spørsmålene finnes betydeligvariasjon. En større andel oppgir at elevene ikke hører etter hva lærerensier de fleste eller alle norsktimene i 2009 sammenlignet med i 2000. Prosentandeleni 2009 er for øvrig den samme som i 2003, knyttet til matematikktimene.Resultatene kan med andre ord tyde på at dette problemet er blitt noestørre i norsktimene det siste tiåret. På den annen side tyder resultatene på atproblemet med at læreren må vente lenge på at elevene roer seg, er blitt noemindre i samme periode. Prosentandelen som oppgir at dette skjer i de flesteeller alle norsktimene, har sunket fra 42 prosent i 2000 til 34 prosent i 2009, noesom for øvrig er samme prosentverdi som i 2003, knyttet til matematikktimene.På tross av disse variasjonene kan man oppsummert si at arbeidsmiljøet i norskeklasserom, slik det er målt her, synes å være noenlunde det samme hvert av detre årene, og omtrent en tredel av elevene oppgir at de aktuelle problemene opptreri de fleste eller alle timene.Tabell 9.2: Prosentandeler av elevene som svarer «De fleste timene» eller «Alletimene» på spørsmålene som inngår i konstruktet «Arbeidsmiljø» i figur 9.1.Spørsmål2000(norsktimene)2003(matematikktimene)2009(norsktimene)Det er bråk og uro. 39 40 39Læreren må vente lenge før eleveneroer seg.42 34 34Elevene hører ikke etter hva læreren sier. 27 33 33Elevene begynner ikke å arbeide førlenge etter at timen har begynt.33 35 33Elevene får ikke arbeidet ordentlig. 23 27 249.5 Elevenes opplevde læringstrykkDet å signalisere forventninger til elevene, er ett av forholdene som særlig trekkesfram når det gjelder lærerens bidrag til elevenes faglige læring (se ogsåBandura 1997). Begrepet «læringstrykk» kom for alvor inn i norsk offentligheti forbindelse med departementets arbeid med den første kompetanseberetningen(UFD 2003 a og b). I Stortingsmelding nr. 30 (2003–2004) Kultur forlæring ble det framhevet at lærerne må sørge for tilstrekkelig ytre trykk i opplæringen,for eksempel ved å stille høye krav til elevene og oppfordre dem til åarbeide mye. Læringstrykk er i utgangspunktet et politisk generert begrep, men