PÃ¥ rett spor - Pisa

0000 100342 GRMAT #2C3547A.book Page 80 Wednesday, November 17, 2010 12:08 PM80KAPITTEL 3 RESULTATER I LESINGbruksanalysens plass i norskundervisningen. Norske elever skiller seg ogsåstort sett positivt ut på oppgaver knyttet til grafer, tabeller, kart og skjemaer –og dessuten på en oppgave som krever forståelse av prosentuttrykk. Dette rimermed at de gjør det relativt bra på det matematiske innholdsområdet Usikkerhet(jamfør kapittel 6).Som i 2000 gjør norske elever det godt når de får en klar ledetråd allerede ioppgaveformuleringen, blir henvist til det eksakte linjenummeret i teksten, ogkan finne og kopiere det konkrete svaret i teksten (Lie og Roe 2003, Kjærnslim.fl. 2007, Roe 2010). Norske elever gjør det dessuten relativt skarpt på tre oppgaverknyttet til et avansert kåseri med naturfagshistorisk innhold, der det blantannet kreves forståelse av ironi, overdrivelse og implisitte budskap. Forklaringenkan være at kåseriet er en foretrukket sakprosasjanger for mange norskeungdomselever til eksamen i norsk skriftlig, noe blant annet KAL-prosjektetviste (Berge mfl. 2005).Svake siderHva sier så 2009-dataene om medaljens bakside, altså om de norske elevenessvakheter sammenlignet med elever fra de andre OECD-landene? Som i 2000finner vi at de norske elevene gjør det svakere enn OECD-gjennomsnittet påoppgaver som krever stor innsats. Det kan dreie seg om oppgaver som stillerkrav til å lese gjennom en «kjedelig» tekst nøye og kanskje flere ganger. Detkan være oppgaver som krever at man finner og holder styr på mye informasjonfra forskjellige deler av teksten. Også på oppgaver knyttet til grafer, ett av deutpekte styrkeområdene, kan norske elever ligge lavere på enn forventet hvisoppgaven for eksempel krever å sammenholde komplisert informasjon fra toulike grafer. Her kan problemet i større grad være å sammenholde komplisertinformasjon enn å forstå grafer som teksttype. Videre kan det handle om å finne«bortgjemt» informasjon, for eksempel mot slutten av en lang tekst, i en fotnoteeller i en underordnet setning. Flere av disse oppgavene kan det se ut til atnorske elever har en tendens til å gjøre for raskt. De finner kanskje noe informasjontidlig i det utpekte avsnittet som stemmer med en av valgmulighetene,og velger denne uten å lese avsnittet ferdig. På denne måten ender de faktiskopp med å gjøre det svakere enn forventet også på enkelte oppgaver innenforsitt styrkeområde «hovedbudskap».Videre ser vi at det kan være krevende for norske elever å trekke avanserteslutninger, for eksempel å utlede en generell slutning fra en rekke enkeltopplysningereller å avgjøre det logisk-semantiske forholdet mellom to leserinnleggsom uttrykker motsatte synspunkter om samme tema. Det dreier seg om oppgave1 knyttet til teksten Hjemmekontor, som kan leses i sin helhet i vedlegg 1.Både teksten og oppgaven blir nærmere omtalt nedenfor.Når det gjelder refleksjonsoppgavene, hevder norske elever seg godt på etpar oppgaver som krever innsikt i markedsføring og reklame, mens de liggerunder OECD-gjennomsnittet på en oppgave som krever kompetanse i å bruke