PÃ¥ rett spor - Pisa

0000 100342 GRMAT #2C3547A.book Page 154 Wednesday, November 17, 2010 12:08 PM154KAPITTEL 6 MATEMATIKK I PISAForandring og sammenheng Tallforståelse Rom og form UsikkerhetNorgeNederlandTysklandPolenJapan–5 0 5 10 15Figur 6.9: Prestasjonene i noen utvalgte land innen de fire innholdsområdene uttryktsom differansen mellom hvert lands prosentandel riktige svar og prosentandel riktigesvar i OECD.mens japanske elever presterer nesten 30 prosentpoeng bedre enn de norske påen oppgave hvor man må generalisere fra en sekvens av blindeskrifttegn. Bakde gjennomsnittlige matematikkprestasjonene finner man altså en betydeligvariasjon som det er rimelig å tilskrive ulike undervisnings- og læreplantradisjoneri faget. Dette mønsteret er stabilt over tid i PISA, og det samme mønsteretavtegner seg også i TIMSS-undersøkelsene (Bergem mfl. 2005).6.5.4 Kjønnsforskjeller i matematikkFigur 6.10 viser kjønnsforskjellene som differansen mellom jentenes og guttenesskår i OECD-landene. Alle landenes søyler, med Sverige som eneste unntak,peker mot venstre, noe som her betyr at guttene skårer bedre enn jentene iså å si alle OECD-land. Gjennomgående er kjønnsforskjellene i de nordiskelandene små og ikke-signifikante. Unntaket er Danmark hvor guttene skårer 16poeng høyere enn jentene. Dette er et trekk som har vist seg i alle PISA-undersøkelsene.Det er ingenting som tyder på at kjønnsforskjeller i matematikkinnenfor OECD-området totalt sett har minket i de årene PISA har vært gjennomført,og i de aller fleste land har de ikke endret seg vesentlig over tid. Meni noen få land har det skjedd endringer siden PISA 2006. I Slovakia og Japanhar kjønnsforskjellen minket betydelig, mens den har økt mye i Belgia.I tillegg til at kjønnsforskjellen i matematikkprestasjoner er liten i Norge, erogså spredningen i prestasjoner for gutter og jenter tilnærmet lik. Det er omtrentlike store andeler gutter og jenter i alle prestasjonsnivåene. Det var ingen spørs-