PÃ¥ rett spor - Pisa

0000 100342 GRMAT #2C3547A.book Page 156 Wednesday, November 17, 2010 12:08 PM156KAPITTEL 6 MATEMATIKK I PISAframtidig valg av naturfaglig utdanning og et naturfaglig relatert yrke (Kjærnsliog Lie, i trykk). Dette er også konsistent med studiene som er grunnlaget formotivasjonsteorien til Eccles mfl., som viser at elevers verdsetting av et fag eren bedre prediktor for framtidig valg av faget enn de faglige prestasjonene ifaget (Eccles 1994, Eccles mfl. 1983, 1998). Selv om det er små kjønnsforskjelleri matematikkprestasjoner, er det rimelig å anta at det fortsatt kan være betydeligeforskjeller i engasjement og holdninger til faget som kan påvirke valg ogbortvalg av faget senere i undervisningsløpet.6.6 OppsummeringFagområdet matematikk i PISA tar utgangspunkt i en definisjon som vektleggerelevenes evne til å ta i bruk sin matematikkfaglige kompetanse i virkelighetsnærekontekster. I oppgavene i PISA er derfor evnen til å finne og tolkeinformasjon i form av tabeller, grafer og løpende tekst sentralt. Videre er detoppgaver i PISA som undersøker om elevene er i stand til å anvende denneinformasjonen til å velge eller lage et matematisk problem som kan gi svar påspørsmålet som stilles. Og til sist må elevene i mange av oppgavene også vurderehva slags svar den matematiske løsningen gir grunnlag for i forhold til denopprinnelige, kontekstualiserte problemstillingen. På denne måten involverermatematisk kompetanse i PISA noe annet – eller noe mer – enn grunnleggendebeherskelse av formelle matematiske prosedyrer. Det er med andre ord eksempelvisnødvendig å kunne legge sammen og multiplisere tall for å løse PISAoppgavene,men dette er ikke tilstrekkelig. I arbeidet med PISA-oppgavene erdet kognitive ferdigheter som både kommer forut for og i etterkant av den renematematiske problemløsingen.Videre tilsier vår analyse og drøfting av samsvaret mellom rammeverket iPISA og norske læreplaner for matematikkfaget at PISA gir et mål på eleverskunnskaper og ferdigheter i matematikk som er relevant i forhold til den matematiskekompetansen som skolen er satt til å fostre gjennom læreplanene. Dersomman dreier litt på dette, kan man også si at denne enkle analysen støtter atnorske læreplaner i stor grad er i tråd med de anbefalinger som OECD gir omden matematiske kompetansen som alle trenger i et livslangt perspektiv. I forbindelsemed at matematikk blir det sentrale fagområdet i PISA 2012, planleggesdet å gjennomføre en nasjonal valideringsstudie for å gi en mer detaljertbeskrivelse av denne sammenhengen ved blant annet å se på de konkrete matematikkoppgavenei PISA i forhold til læreplandokumentene.De norske elevenes prestasjoner i fagområdet matematikk har bedret seg noesiden PISA-undersøkelsene i 2003 og 2006. Endringen er imidlertid ikke statistisksignifikant. Vi vil likevel minne om at prestasjonene for Norges del var signifikantsvakere enn gjennomsnittet innenfor OECD i 2006, mens prestasjonenei 2009 er omtrent som gjennomsnittet innenfor OECD. Videre er det verdt