PÃ¥ rett spor - Pisa

0000 100342 GRMAT #2C3547A.book Page 220 Wednesday, November 17, 2010 12:08 PM220KAPITTEL 10 ET LIKEVERDIG SKOLETILBUD?TIMSS-undersøkelsen har for øvrig vist at betydningen av hjemmebakgrunn(målt som antall bøker i hjemmet) har økt i perioden 1995–2003 (Grønmo, Bergem,Kjærnsli, Lie, & Turmo, 2004). I tillegg har Bakken (2010) vist at sammenhengenmellom foreldrenes utdanningsnivå og elevenes avgangskaraktererfra ungdomstrinnet har blitt noe sterkere i perioden 2002–2009, og da særlig isiste del av perioden.10.9 Variasjoner i prestasjoner mellom oginnen skolerAlle de tidligere PISA-undersøkelsene har vist at det er relativt små forskjellermellom skolene i Norge når det gjelder faglige prestasjoner, mens forskjellenemellom elevene innen den enkelte skole er relativt store. I et typisk norsk klasserommå altså lærerne (og elevene) forholde seg til elever på alle nivåer, ogdette gjelder innen alle de tre fagområdene. Generelt er de nordiske landenesutdanningssystemer kjennetegnet ved det samme: Det er liten forskjell mellomskolene når det gjelder læringsutbytte slik dette er målt i PISA. Motstykket tilde nordiske landene er en del sentraleuropeiske land som Tyskland, Nederland,Belgia og Tsjekkia, som har store forskjeller mellom skolene. At nettopp dissegruppene av land framstår som kontraster innen OECD, er ikke overraskende.De representerer hver sin ytterlighet i forhold til det å skille barn i ulike skoleløp.Mens elevene i de nordiske landene går i det som kan kalles enhetsskolerhelt fram til de er 15–16 år, blir elevene i disse andre landene relativt tidlig fordelti ulike skoleløp.Figur 10.4 oppsummerer hvordan forskjellene mellom elever i lesing, heruttrykt ved hjelp av det statistiske begrepet varians, er fordelt innen og mellomskoler. Gjennomsnittet av den totale variansen i OECD-landene er satt til 100,og hvert enkelt lands varians er her uttrykt i forhold til dette. Den totale breddenav hvert enkelt lands søyle representerer variansen målt i forhold til den gjennomsnittligevariansen i land innen OECD. Denne størrelsen er også oppgitt itabellen i høyre del av figuren. De fargede søylene mot venstre angir den delenav variansen som skyldes forskjeller mellom skoler, mens de sorte og grå søylenesom peker mot høyre, viser andelen av varians innen skolene. For hver avdisse delene er den andelen av variansen som kan knyttes til elevens sosioøkonomiskebakgrunn på henholdsvis elev- og skolenivå markert med en mørkerefarge. Verdiene helt til høyre i tabellen angir hvor stor andel av de enkelte landsvarians som kan knyttes til skoletilhørighet. Denne andelen er altså ikke sett iforhold til variansen innen OECD-landene, men er et uttrykk for andelen avmellom-skole varians innen det enkelte land, uavhengig av hvor stor totalvariansener.Bildet denne gangen er svært likt det som alle tidligere PISA-undersøkelserhar tegnet: