PÃ¥ rett spor - Pisa

0000 100342 GRMAT #2C3547A.book Page 61 Wednesday, November 17, 2010 12:08 PM3.2 KORT HISTORISK TILBAKEBLIKK 613.2.2 PISA 2003I 2003 var det matematikk – ikke lesing – som var det mest sentrale fagområdet.Men fordi alle leseoppgavene i 2003 også var med i 2000, og fordi leseprøvenfremdeles gjenspeilet det samme rammeverket som i 2000, var det mulig å studereutvikling over tid på en pålitelig måte. Leseprøven inneholdt imidlertid forfå oppgaver til at en kunne rapportere resultater på de tre underskalaene. Denorske resultatene viste en liten, men ikke signifikant tilbakegang fra 505 til500 poeng. En større eller mindre tilbakegang kunne også spores i de andre nordiskelandene, selv om finske elever fortsatt skåret best av alle. OECD-gjennomsnittet,falt for øvrig til 494. Spredningen i lesing var fortsatt stor blantnorske elever, andelen elever under nivå 2 var 18 prosent, og kjønnsforskjelleni jentenes favør var nå på 49 poeng. Blant islandske elever var kjønnsforskjellenstørst i OECD med 58 poeng, men også i Finland og Sverige var den fortsattstørre enn i OECD totalt. De norske elevenes holdninger til lesing hadde ikkeendret seg i denne perioden, verken blant jenter eller gutter, men fordi spørsmåleneom lesevaner bare var med i den norske versjonen av spørreskjemaet, fantesdet ikke internasjonale data å sammenligne seg med (se kapittel 4).3.2.3 PISA 2006I 2006 var leseprøven identisk med prøven i 2003. Denne gangen viste denorske resultatene en signifikant tilbakegang fra 500 til 484 poeng, spredningenvar fortsatt større enn i de fleste andre land, og andelen elever under nivå 2hadde økt til 22 prosent. Finske elever hadde samme gjennomsnittsskår som i2000, selv om Korea nå hadde inntatt førsteplassen på rankinglista. Sammenlignetmed 2003 viste danske elever en ubetydelig framgang, mens de svenskeog islandske elevene presterte 7–8 poeng dårligere enn i 2003. OECD-gjennomsnittetfalt ytterligere til 492 poeng. Kjønnsforskjellene i jentenes favør varfortsatt større enn OECD-gjennomsnittet i Norge, Finland, Island og Sverige,og i Norge presterte 29 prosent av guttene nå under nivå 2 i lesing. Et lite lyspunkti de norske leseresultatene var en svak tendens til at norske gutter haddeendret seg i positiv retning når det gjaldt lesevaner og holdninger til lesing.Kort oppsummert var utviklingen i lesing fra 2000 til 2006 negativ når detgjaldt norske elevers leseprestasjoner. Den gjennomsnittlige tilbakegangen på21 poeng i denne perioden var statistisk signifikant, spredningen var fortsattstørre enn i de fleste andre land, og andelen svake elever hadde økt. Bare Island,Japan og Spania viste en større tilbakegang i denne perioden. Svenske resultatervar 9 poeng svakere enn i 2000, danske elever holdt seg i underkant av 500poeng i hele perioden, finske elever holdt seg stabilt på sitt høye nivå, mensOECD-gjennomsnittet gikk tilbake fra 500 til 492 poeng. Tre land viste signifikantframgang i denne perioden: Korea, Polen og Tyskland.