PÃ¥ rett spor - Pisa

More documents

Recommendations

Info

0000 100342 GRMAT #2C3547A.book Page 70 Wednesday, November 17, 2010 12:08 PM70KAPITTEL 3 RESULTATER I LESING60PISA 2000 PISA 2003 PISA 2006 PISA 200950403020100Norge Danmark Finland Island Sverige OECD gj.snittFigur 3.6: Kjønnsforskjell i jentenes favør i de nordiske landene og gjennomsnittlig iOECD i 2000, 2003, 2006 og 2009.100Under 1 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 59080706050403020100Jenter 2000 Jenter 2009 Gutter 2000 Gutter2009Figur 3.7: Fordeling av norske jenter og gutter på nivåer i 2000 og 2009.Det er relevant å beskrive lesere på nivå 4 og høyere som relativt godelesere, og i Norge befinner til sammen 22 prosent av guttene og 39 prosent avjentene seg her i 2009. Denne andelen var imidlertid større for begge kjønn i2000, henholdsvis 28 og 43 prosent.
0000 100342 GRMAT #2C3547A.book Page 71 Wednesday, November 17, 2010 12:08 PM3.3 RESULTATER I LESING I PISA 2009 713.3.5 DelskalaerHver oppgave i leseprøven er, som nevnt i kapittel 2, utviklet for å representereulike kriterier, og ett av disse er lesemåte eller aspekt. Navnene på de tre delskalaenesom representerer ulike lesemåter, har i noen grad blitt utvidet og merspesifisert i 2009 sammenlignet med tidligere PISA-undersøkelser. Å finneinformasjon har blitt til å finne og hente ut informasjon, å tolke har blitt til åtolke og integrere informasjon, mens å reflektere over og vurdere informasjonhar omtrent samme ordlyd som før. Det som måles innenfor hvert av de treaspektene, er imidlertid det samme som i tidligere undersøkelser, så de nyebetegnelsene blir også brukt på de «gamle» oppgavene fra 2000. I 2003 og 2006ble det ikke rapportert resultater på de tre skalaene, fordi det var for få oppgaverinnenfor hver av dem, men i 2009 blir landenes resultater igjen presentert i forholdtil hvor godt elevene presterer på oppgaver innen de tre lesemåtene.For enkelhets skyld blir kortformene finne, tolke og reflektere brukt om detre lesemåtene i den videre framstillingen. Sammenligningen med PISA 2000viser at det er skjedd en viss profilendring når det gjelder landenes relative styrkerog svakheter innen hver av de tre oppgavetypene. Endringene over tid er inoen tilfeller svært små, men selv der de er tydeligere, må det understrekes atde kan skyldes mange andre forhold enn at elevene i et land generelt har blittbedre eller dårligere til å finne informasjon eller til å reflektere over det de harlest. Endringer over tid når det gjelder relative styrker eller svakheter mellomdisse skalaene, kan henge sammen med for eksempel tekstenes innhold ogkompleksitet, samt de enkelte oppgavenes krav til forkunnskaper eller konsentrertlesing. I siste del av dette kapitlet blir dette drøftet mer inngående i forbindelsemed presentasjonen av resultatene på oppgavenivå.Sammenlignet med PISA 2000 har elevene i de nordiske landene i 2009 enlitt annen profil når det gjelder relative styrker og svakheter innen de tre leseaspektenefinne, tolke og reflektere (se tabell 3.2). I 2000 presterte både norske ogdanske elever gjennomsnittlig like godt på oppgaver innen hvert av de treaspektene. I 2009 presterer elevene i begge land relativt sett bedre på oppgaverder de skal finne og hente ut informasjon enn på oppgaver som krever tolkningeller refleksjon. For de islandske elevene var de oppgavene som krever informasjonsuthenting,relativt sett vanskeligst i 2000, men i 2009 er disse lettest.Svenske elever presterte relativt sett best på tolkningsoppgavene i 2000, mensi 2009 er dette det aspektet de presterer dårligst på. Finske elever gjorde detklart dårligere på refleksjonsoppgavene enn på de øvrige oppgavene i 2000,mens i 2009 er ikke dette tilfellet lenger.Kjønnsforskjellene for de tre skalaene har også en annen profil i 2009 enn i2000 (se figur 3.8 og figur 3.9). I 2000 var kjønnsforskjellene gjennomsnittligmindre for finneoppgaver enn for refleksjonsoppgaver, både i de nordiske landeneog i OECD totalt. I 2009 er kjønnsforskjellene omtrent like store for disseto. Dette styrker antagelsen om at oppgavens krav til lesemåte i seg selv ikke
Page 1 and 2:
0000 100342 GRMAT #2C3547A.book Pag
Page 3 and 4:
Page 5 and 6:
Page 7 and 8:
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20: 0000 100342 GRMAT #2C3547A.book Pag
Page 69: 0000 100342 GRMAT #2C3547A.book Pag
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
Page 171 and 172:
Page 173 and 174:
Page 175 and 176:
Page 177 and 178:
Page 179 and 180:
Page 181 and 182:
Page 183 and 184:
Page 185 and 186:
Page 187 and 188:
Page 189 and 190:
Page 191 and 192:
Page 193 and 194:
Page 195 and 196:
Page 197 and 198:
Page 199 and 200:
Page 201 and 202:
Page 203 and 204:
Page 205 and 206:
Page 207 and 208:
Page 209 and 210:
Page 211 and 212:
Page 213 and 214:
Page 215 and 216:
Page 217 and 218:
Page 219 and 220:
Page 221 and 222:
Page 223 and 224:
Page 225 and 226:
Page 227 and 228:
Page 229 and 230:
Page 231 and 232:
Page 233 and 234:
Page 235 and 236:
Page 237 and 238:
Page 239 and 240:
Page 241 and 242:
Page 243 and 244:
Page 245 and 246:
Page 247 and 248:
Page 249 and 250:
Page 251 and 252:
Page 253 and 254:
Page 255 and 256:
Page 257 and 258:
Page 259 and 260:
Page 261 and 262:
Page 263 and 264:
Page 265 and 266:
Page 267 and 268:
Page 269 and 270:
Page 271 and 272:
Page 273 and 274:
show all

PÃ¥ rett spor - Pisa

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?