PÃ¥ rett spor - Pisa

0000 100342 GRMAT #2C3547A.book Page 110 Wednesday, November 17, 2010 12:08 PM110KAPITTEL 4 ELEVENES ENGASJEMENT I LESING580560540520500480460440AldriFå gangeri åretEn gangi mnd.Flere gangeri mnd.Flere gangeri ukaFigur 4.10: Norske elevers leseskår i forhold til lesing av tegneserier. Gjennomsnittmed 95 % konfidensintervall.Spørsmålene om lesestoff danner et konstrukt som sier noe om total lesehyppighetav de fem typene lesestoff samlet. Alle de nordiske landene liggerover OECD-gjennomsnittet her. En sammenligning av nordiske elever ogOECD-gjennomsnittet for de enkelte variablene viser at nordiske elever særligleser tegneserier og aviser hyppigere enn OECD-gjennomsnittet, dermed er detdisse typene lesestoff som bidrar mest til den relativt høye kontruktverdien.4.3.4 Sammenheng mellom lesehyppighet og leseskårKorrelasjonen mellom leseskår og det konstruktet som samler de ulike typenelesestoff, er i underkant av omkring 0,3 i Norge. Korrelasjonen mellom leseskårog hver av de ulike typene lesestoff er også positiv, men den er bare omkring0,15 for ukeblader, tegneserier og aviser og enda lavere for faktabøker. Skjønnlitteraturviser imidlertid en korrelasjon med leseskår på 0,41. Det sammemønsteret finner vi i de øvrige nordiske landene, men korrelasjonen er gjennomgåendesvakest i Danmark. Kjønnsforskjellene er jevnt over ubetydelige.Det er imidlertid mer interessant å se på den gjennomsnittlige leseskåren tilelever som aldri leser de ulike typene lesestoff og elever som oppgir at de gjørdet mer eller mindre hyppig. I figurene 4.10 og 4.11 vises gjennomsnittlig leseskår(med 95 prosent konfidensintervaller) for elever med ulik lesehyppighetnår det gjelder tegneserier og skjønnlitteratur. Tegneserier er valgt som representantfor de fire typene lesestoff som viser svakt positiv korrelasjon med skår,og skjønnlitteratur er valgt fordi det skiller seg ut ved å korrelere mye høyere