PÃ¥ rett spor - Pisa

0000 100342 GRMAT #2C3547A.book Page 148 Wednesday, November 17, 2010 12:08 PM148KAPITTEL 6 MATEMATIKK I PISAer flere måter å løse problemet på. Sannsynligvis har mange brukt en eller annensystematisk prøve-og-feilemetode ved først å legge sammen de dyreste delene,som gir 137 zed, som de for så vidt allerede kan ha svaret på fra oppgave 1, forså å gå ned på kvaliteten på ulike deler. De som bearbeider informasjonen i tabelleneffektivt, vil kunne løse problemer mer direkte ved at de skjønner at Erik måspare 17 zed i forhold til maksimalprisen, og dermed vil han kunne ha dendyreste kvaliteten av alt unntatt hjulene, siden de billigste hjulene er 18 zed rimeligereenn de dyreste. Vanskegraden på oppgaven tilsier at den er på nivå 4, noesom også skyldes at oppgaven krever en systematisk fremgangsmåte i flere steg.Det sier seg selv at man ikke kan få synliggjort hele spennvidden i matematiskkompetanse slik dette måles i PISA gjennom ett enkeltstående eksempel.Andre oppgaver har blitt presentert og kommentert i forhold til rammeverk irapportene fra de foregående PISA-undersøkelsene (Kjærnsli mfl. 2007,Kjærnsli mfl. 2004, Lie mfl. 2001), og enda flere frigitte oppgaver er tilgjengeligepå www.pisa.no.6.5 Resultater for matematikk6.5.1 Endring fra 2003 til 2009Figur 6.5 viser endringen for hvert land i total matematikkskår siden 2003.PISA 2003 velges som referansepunkt, siden matematikk var det sentrale fagområdetdet året. Som påpekt i kapittel 1 har de norske elevene prestert bedre i2009 enn i de to foregående årene, og dette er foreløpig den høyeste skåren somer registrert etter at matematikk ble inkludert i sin fulle bredde fra 2003. Somnevnt er det ikke mulig å sammenligne total matematikkskår helt tilbake til2000, siden det den gangen kun var en del av rammeverket som var med i prøven.Endringen for Norge er imidlertid ikke statistisk signifikant.Figuren viser at OECD-gjennomsnittet har falt en del i denne perioden. Dennorske endringen i forhold til gjennomsnittet i OECD-landene er derfor betydeligog positiv siden 2003. Dette er en av grunnene til at man ikke bør bruke etlands rangering som mål for hvor godt landet har prestert. At Norge hoppernoen plasser opp på rangeringslisten fordi mange andre OECD-land presterersvakere, gir ikke interessant informasjon om norske elever. Det er den absolutteendringen for Norge i poeng som er den beste referansen for å vurdere utviklingenfor landet.Av de andre OECD-landene peker Mexico seg ut med en bemerkelsesverdigframgang, og denne utviklingen har vært stabil og vedvarende i perioden. Deter ellers verdt å merke seg at de søreuropeiske landene Tyrkia, Hellas, Portugalog Italia også har hatt en relativt stor framgang siden 2003. Noen land har hatten betydelig tilbakegang siden 2003. Tsjekkia, Sverige, Belgia og Nederlandhar hatt en stabil nedadgående trend siden 2003. Frankrike ligger omtrent uendretsiden 2006, mens Irlands nedgang har skjedd i treårsperioden etter 2006.