PÃ¥ rett spor - Pisa

More documents

Recommendations

Info

0000 100342 GRMAT #2C3547A.book Page 206 Wednesday, November 17, 2010 12:08 PM206KAPITTEL 9 LÆRINGSMILJØET I SKOLENElstad, E. og Turmo, A. (2009). Students’ study orientations and responses to teachers’regulating approaches in science: Results from a Norwegian study. Journal of BalticScience Education, 2009, 8(1).Darling-Hammond, L. (2000). Teacher Quality and Student Achievement: A Review ofState Policy Evidence. Education Policy Analysis Archives 8(1).Deci, E.L. og Ryan, R.M. (red.) (2002). Handbook of self-determination research. Universityof Rochester Press.Fredrick, W.C., og Walberg, H.J. (1980). Learning as a function of time. Journal ofEducational Research, 73, 183–194.Hattie, J. (2009). Visible learning. A synthesis of over 800 meta-analyses relating toachievement. New York: Routledge.KD (2008). St.meld. nr. 31 (2007–2008) Kvalitet i skolen. Kunnskapsdepartementet.Nordahl, T. (2005). Læringsmiljø og pedagogisk analyse. En beskrivelse og evalueringav LP-modellen. Rapport 19/5. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferdog aldring.Nordahl, T. (2007). Kvaliteter i skoleledelse som fremmer læringsmiljøet. I O. Hansen(red.), Skoleledelse og læringsmiljø. Frederikshavn: Dafolo Forlag.Nordahl, T. (2008). Klassen som læringsmiljø og lærerens ansvar. I J.B. Krejsler og L.Moos (red.), Klasseledelse – magtkampe i praksis, pædagogik og politikk. Frederikshavn:Dafolo Forlag.Nordenbo, S.E., Larsen, M.S., Tiftikci, N., Wendt, R.E. og Østergaard, S. (2008).Lærerkompetanser og elevers læring i barnehage og skole. Danmarks PædagogiskeUniversitetsforlag og Dansk Clearinghouse for Uddannelsesforskning.OECD (2009). PISA 2009 Assessment Framework. Key Competencies in Reading, Mathematicsand Science (Chapter 4). Paris: OECD.Ogden, T. (2009). Kvalitetsskolen. Oslo: Gyldendal Akademisk.Oxford Research (2010). Notat vedrørende resultater om mobbing, uro og diskrimineringi Elevundersøkelsen. Nasjonale tall – andel. Lastet ned i september 2010 fra:http://www.udir.no/Rapporter/Elevundersokelsen-2010--analyse-av-mobbing-uro-ogdiskriminering2/Skaalvik, E.M. og Skaalvik, S. (2009). Skolen som læringsarena. Selvoppfatning, motivasjonog læring. Oslo: Universitetsforlaget.Turmo, A. og Lie, S. (2007). Cross-country comparability of students’ self reports –Evidence from the PISA 2003 study. Nordisk pedagogik, 27(4), s. 343–356.Turmo, A., Guttersrud, Ø., Elstad, E. og Olsen, R.V. (2009). The impact of attendingafter-school care schemes on science achievement in primary school: A Norwegianstudy. International Journal of Educational Research, 48(5), 331–341.UFD (2003a). Har kompetanseberetningen et grunnlag? En grunnlagsrapport fraKompetanseberetningen 2003. Utdannings- og forskningsdepartementet.UFD (2003b). Hvordan skapes vektløse verdier? En snarvei til kompetanseberetningen2003. Utdannings- og forskningsdepartementet.Vibe, N., Aamodt, P.O. og Carlsten, T.C. (2009). Å være ungdomsskolelærer i Norge.Resultater fra OECDs internasjonale studie av undervisning og læring. Rapport 23/2009, NIFU STEP.
0000 100342 GRMAT #2C3547A.book Page 207 Wednesday, November 17, 2010 12:08 PMKapittel 10Et likeverdig skoletilbud?Rolf Vegar Olsen og Are TurmoSosioøkonomisk status er det sentrale begrepet når det gjelder eleveneshjemmebakgrunn i PISA, og kapitlet blir derfor innledet med en kort gjennomgangav den teoretiske bakgrunnen for dette begrepet. Deretter vil vistudere hvordan elevenes prestasjoner varierer mellom og innen skoler,samt variasjoner i prestasjoner mellom elever med ulik hjemmebakgrunn.10.1 Hva er et likeverdig skoletilbud?Ulike utdanningssystemer har innrettet seg på ulike måter for å gi et likeverdigskoletilbud. I praksis representerer de ulike løsningene hver sine definisjoner avhva som legges i begrepet «likeverdig utdanningstilbud». I noen land blir foreksempel elever ganske tidlig fordelt på ulike skoleslag etter evner og anlegg.Som regel innebærer dette et skille som er avgjørende for om elevene vil kunneoppnå en langvarig, akademisk rettet utdanning, eller om eleven avslutter sinskolegang noe tidligere med en yrkeskvalifikasjon. Ideelt sett kan en slik organiseringføre til at alle får et utdanningstilbud som er optimalt tilpasset deresevner og ønsker. Ideen om likeverd i et slikt system er dermed at alle elever fårlik mulighet til å nå dit den enkelte kan eller vil. I andre systemer, som detnorske, skilles elever relativt sent i utdanningsløpet. Alle elevene i et slikt systemfår et identisk utdanningstilbud til de er i midten av tenårene. Ideen om likeverdi et slikt system er derfor at alle elever gis det samme utdanningstilbudet,uavhengig av deres evner og ønsker. Likeverd er altså ikke et entydig begrep 2 .Det er mer relevant å tenke på dette som et skolepolitisk og dypere ideologiskbegrep.2. I tillegg finnes det ulike ordninger for å gi et tilrettelagt tilbud for elever med spesiellebehov, integrert i de ordinære skolene eller som spesialskoler for elever med helt spesiellebehov for tilrettelegging. Denne siden ved et likeverdig skoletilbud er imidlertid ikke en delav PISA-designet fordi slike elever, uavhengig av hva slags skoleslag de går i, er utelatt fraundersøkelsen.
Page 1 and 2:
0000 100342 GRMAT #2C3547A.book Pag
Page 3 and 4:
Page 5 and 6:
Page 7 and 8:
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156: 0000 100342 GRMAT #2C3547A.book Pag
Page 205: 0000 100342 GRMAT #2C3547A.book Pag
Page 257 and 258:
Page 259 and 260:
Page 261 and 262:
Page 263 and 264:
Page 265 and 266:
Page 267 and 268:
Page 269 and 270:
Page 271 and 272:
Page 273 and 274:
show all

PÃ¥ rett spor - Pisa

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?