PÃ¥ rett spor - Pisa

0000 100342 GRMAT #2C3547A.book Page 183 Wednesday, November 17, 2010 12:08 PM8.2 ULIKE TYPER PRØVER OG HVORDAN RESULTATENE BRUKES 183Her ser vi at om lag sju av ti norske elever går på en skole som har rutiner forat foreldrene får informasjon om datterens/sønnens faglige utvikling i forholdtil nasjonale standarder. Med tanke på at vi har en læreplan med kompetansemåli alle fag, samt en vurderingsforskrift hvor det påpekes at den faglige vurderingenskal skje i forhold til kompetansemålene, kunne en ønske at denne andelenhadde vært høyere. Dessuten går fire av ti elever på en skole hvor foreldrene fårinformasjon om hvordan datteren/sønnen presterer i forhold til andre elever,mens om lag halvparten av elevene går på en skole hvor foreldrene informeresom hvordan det generelle faglige nivået på skolen er i forhold til andre skoler.Det er verdt å minne om at elevene skal ha tilbakemelding i forhold til nasjonalestandarder eller kriterier, og ikke i forhold til andre elever.8.2.4 Videre rapportering av elevresultaterRektorene ble også spurt om prosedyrer for videre rapportering av elevenes fagligeprestasjoner. Det ble presisert at prestasjonsdata inkluderer gjennomsnittsresultaterfra prøver og eksamener eller standpunktkarakterer for hele skoleneller for et årstrinn på skolen. Et spørsmål dreide seg om hvorvidt data om elevprestasjoneroffentliggjøres (f.eks. i media). I Norge har det stadig vært debattom offentliggjøring av elevprestasjoner, og motstanden har vært stor særligblant elever og lærere. Rektorene ble også spurt om hvorvidt data om prestasjonerblir brukt i evalueringen av rektors eller lærernes arbeid. I tillegg skulle desvare på om elevdata tas i bruk når undervisningsressurser skal tildeles, og omdataene følges over tid av et administrativt organ. Figur 8.2 viser hvordan rektorenessvar i de nordiske landene er fordelt.Figuren viser at det er stor variasjon landene imellom. En kan si at Sverigeog til dels Norge representerer den ene ytterligheten og Finland den andre. Nærmere60 prosent av de norske elevene går på en skole hvor rektor svarer at elevresultateneblir offentliggjort. Dette er flere enn i Danmark og over OECDgjennomsnittet.Offentliggjøring forekommer svært sjelden i Finland, mensSverige ser ut til å være det nordiske landet der offentliggjøring er mest utbredt.Hvorvidt informasjon om elevenes prestasjoner benyttes til å evaluere rektorsog lærernes arbeid varierer også relativt mye mellom de nordiske landene.Norske og svenske rektorer rapporterer relativt likt om dette og mener det forekommeri større grad enn OECD-gjennomsnittet og de øvrige nordiske landene.Danske, islandske og særlig finske rektorer ser i mye mindre grad ut til å meneat elevenes resultater blir brukt til å evaluere lærernes arbeid. Dette kan hengesammen med graden av offentliggjøring, men ikke bare. I Norge blir resultatenei relativt stor grad offentliggjort, men de brukes i mindre grad til å evaluerelærerne. For OECD er denne tendensen motsatt.Spørsmålet om offentliggjøring av elevresultatene, samt om de brukes i evalueringenav rektors og lærernes arbeid, ble også besvart av rektorene i PISA2006. Resultatene for Norden viste den gang jevnt over det samme svarmønste-