PÃ¥ rett spor - Pisa

More documents

Recommendations

Info

0000 100342 GRMAT #2C3547A.book Page 204 Wednesday, November 17, 2010 12:08 PM204KAPITTEL 9 LÆRINGSMILJØET I SKOLEN9.10 Læringsaktiviteter utenom ordinær skoletidFlere forskere har hevdet at læring i stor grad er en funksjon av anvendt tid(f.eks. Fredrick og Walberg 1980). Et sentralt begrep i denne forbindelse er«opportunity to learn, OTL» (Turmo mfl. 2009). Elevene i PISA ble spurt omhva slags undervisning de for tiden har utenom vanlig skoletid. Tabell 9.10 viserhvor stor prosentandel av elevene som svarer bekreftende når det gjelder uliketyper undervisning. Det ble understreket at dette bare gjelder timer i fag elevenogså har på skolen, og som eleven bruker tid på utenom vanlig skoletid. Timenekan bli gitt på skolen, hjemme hos eleven eller andre steder. Resultatene i tabellentyder på at undervisning utenom vanlig skoletid generelt ikke er særlig vanligblant norske elever. Undervisning i matematikk for å bli enda bedre i fageter det vanligste; omtrent en av fem elever oppgir at de har denne typen undervisningutenom ordinær skoletid. Elevene ble også spurt om hvor mange timerper uke de eventuelt har denne typen undervisning. Blant de elevene som oppgirat de har slik undervisning, er mindre enn to timer i uka det vanligste.Tabell 9.10: Prosentandeler av elevene som svarer «Ja» på spørsmål om undervisningutenom ordinær skoletid. Det er ikke laget konstrukt basert på disse spørsmålene i figur9.1 eller 9.2.SpørsmålProsentandelUndervisning i matematikk for å bli enda bedre 17Undervisning i andre fag for å bli enda bedre 14Undervisning i naturfag for å bli enda bedre 9Undervisning i norsk for å bli enda bedre 9Undervisning i matematikk fordi du har spesielle problemer i faget 8Opplæring i studieteknikk 7Undervisning i norsk fordi du har spesielle problemer i faget 4Undervisning i andre fag fordi du har spesielle problemer i faget 4Undervisning i naturfag fordi du har spesielle problemer i faget 39.11 OppsummeringI innledningen til dette kapitlet ble det påpekt at skolens læringsmiljø består avmange elementer, og noen sentrale aspekter ved læringsmiljøet er kartlagt iPISA 2009. Med utgangspunkt i elevenes og skoleledernes responser har vi settnærmere på hvordan de norske resultatene plasserer seg i et internasjonalt perspektiv,i tillegg til hvordan de forholder seg til funn fra tidligere PISA-undersøkelser.I PISA kan en sammenligne elevenes og skoleledernes vurderingermed tilsvarende vurderinger i andre land. Som nevnt, bør slike sammenlignin-
0000 100342 GRMAT #2C3547A.book Page 205 Wednesday, November 17, 2010 12:08 PMREFERANSER 205ger gjøres med varsomhet, da generelle svartendenser og personlige standarderkan spille en betydelig rolle.Når det gjelder resultatene for de fire konstruktene som baserer seg på henholdsviselevenes og skoleledernes utsagn, viser samtlige konstrukter verdiersom ligger under OECD-gjennomsnittet. De norske verdiene for skolenslæringsmiljø ligger dessuten jevnt over lavt sett i et nordisk perspektiv.Tar en utgangspunkt i elevenes svar, er det betenkelig at de norske elevenei så stor grad gir uttrykk for et mindre positivt syn på utbyttet av skolegangenenn elevene i andre land. Dessuten tyder elevenes svar på at norske klasseromfortsatt ser ut til å være preget av betydelige innslag av bråk, uro og sløsing medtid, sammenlignet med forholdene i de fleste andre land. Tall fra den siste Elevundersøkelsenviser noe av den samme tendensen (Oxford Research 2010). Herrapporterer omtrent en av tre elever på 7. og 10. trinn samt Vg1 at de ofte, sværtofte eller alltid blir forstyrret av at andre elever lager bråk og uro i timene, ogat lærerne må bruke mye tid på å få ro i klassen. Også skoleledernes svar påenkeltspørsmålene viser at de vurderer uro i timen og manglende respekt forlærerne som de elevfaktorene som sterkest bidrar til å påvirke læringsmiljøet inegativ retning. Disse resultatene tyder på at på dette området står norsk skolefortsatt overfor utfordringer. Sammenligningen med resultatene fra PISA 2000tyder ikke på noen markant forbedring av situasjonen når det gjelder arbeidsmiljøeti klasserommet det siste tiåret.Når det gjelder de norske skoleledernes svar vedrørende forhold ved læringsmiljøetsom hemmer elevenes læring, er det i et internasjonalt perspektiv særligden svake tilgangen til kvalifiserte lærere som peker seg ut. Det må imidlertidher påpekes at hva som oppleves som hemmende eller ikke, i stor grad kan væresubjektivt. En nærmere analyse av svar på enkeltspørsmål viser at norske skoleledereogså opplever mangelen på annet støttepersonale som problematisk i skolehverdagen.Det er ingen tvil om at norske skoleledere gjennom de senere åreneer blitt pålagt stadig flere administrative oppgaver av skoleeier, og at de har fåttet større ansvar for skolens drift. TALIS-undersøkelsen viser at norske skolelederebruker en noe lavere andel av sin tid på undervisningsrelaterte oppgaverenn gjennomsnittet i andre land, og at de er mer orientert mot administrativ ennmot pedagogisk ledelse (Vibe mfl. 2009). Dette kan gå ut over skoleledernesarbeid med skolens læringsmiljø.ReferanserBandura, A. (1997). Self-efficacy: The exercise of control. New York: Freeman.Birkemo, A. (1999). Opplæringskvalitet i skolen. Oslo: Universitetsforlaget.Elstad, E. og Turmo, A. (2008). Er læringstrykket lavt i norske klasserom? Utdanningnr. 21.
Page 1 and 2:
0000 100342 GRMAT #2C3547A.book Pag
Page 3 and 4:
Page 5 and 6:
Page 7 and 8:
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154: 0000 100342 GRMAT #2C3547A.book Pag
Page 203: 0000 100342 GRMAT #2C3547A.book Pag
Page 255 and 256:
Page 257 and 258:
Page 259 and 260:
Page 261 and 262:
Page 263 and 264:
Page 265 and 266:
Page 267 and 268:
Page 269 and 270:
Page 271 and 272:
Page 273 and 274:
show all

PÃ¥ rett spor - Pisa

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?