PÃ¥ rett spor - Pisa

0000 100342 GRMAT #2C3547A.book Page 119 Wednesday, November 17, 2010 12:08 PM5.2 STRATEGIMÅLINGER I PISA, ET TILBAKEBLIKK 119der at leseforståelse og metakognitiv kompetanse blir stadig viktigere for å lykkespå alle områder i livet, både i utdanning, i yrkeslivet og i samfunnet forøvrig (Cunningham og Stanovich 1998). Elever som er i stand til å tilpasse ulikestrategier til oppgavene de skal løse, og i tillegg er svært engasjerte i det deleser, vil i større grad enn andre gjøre det bra på skolen. I amerikansk forskningblir slike elever ofte omtalt som effective learners (Guthrie og Wigfield 2000).I PISA-undersøkelsen ble elever i 2000 og 2009 spurt om hvilke strategierde bruker på tvers av fag. Spørsmålene har vært knyttet til strategisk læring ogteorier om selvregulering (Boekaerts 1999, Zimmerman 2001). I 2009 blespørsmålene fra 2000 gjentatt, slik at en nå kan studere utvikling over tid. I tillegger det i PISA 2009 utviklet spørsmål hvor elevene blir bedt om å oppgihvilke strategier de tror egner seg best for konkrete leseformål. Slik forsøker enå måle elevenes metakognitive kunnskap om strategibruk. Dermed er feltetlesing blitt sterkere knyttet til forskningen om selvregulering med tanke påmotivasjon, metakognisjon og strategibruk. Dette forskningsfeltet fokuserer påen rekke kognitive kompetanser, og det legges vekt på at valg av tilpassede strategierer avgjørende for å kunne tilegne seg god forståelse av tekster. Vi kjennerdette igjen fra beskrivelser av hvordan dyktige lesere er i stand til å velge strategiersom er tilpasset oppgaven de skal løse. Basert på tidligere erfaringer ogkunnskaper om målet de skal nå, klarer de å vurdere hvilke strategier de skal tai bruk i ulike lesesituasjoner. Kunnskap om og valg av tilpassede strategier eransett som en av de viktigste kompetansene elever kan ha, ikke minst fordi depå sikt skal kunne bli uavhengige av læreren, og at de kan klare seg på egenhånd senere i livet (Artelt mfl. 2001). Selv om de fleste elever både kjenner tilog bruker ulike strategier, er det et mål at de i større grad skal bli bevisst hvilkestrategier de bruker, og i hvilken sammenheng de ulike strategiene er hensiktsmessigeå bruke. For en bredere gjennomgang av litteratur om lese- og læringsstrategierpå norsk henviser vi til Weinstein mfl. (2006), Kulbrandstad (2003),Strømsø (2007) og Roe (2008).5.2 Strategimålinger i PISA, et tilbakeblikkI den første PISA-undersøkelsen i 2000 ble elevene spurt om hvordan de arbeidetmed ulike oppgaver på tvers av fag. Disse spørsmålene inngikk i 2000 i detsom ble omtalt som Cross Curricular Competencies, (Lie mfl. 2001, Peschar ogMolenaar 1999). Tre kategorier for strategier ble undersøkt her: utdyping (elaboration),lære utenat (rehearsal) og kontroll (control).I PISA 2000 rapporterte norske elever om et oppsiktsvekkende lavt gjennomsnittpå kontrollstrategier, mer enn et halvt standardavvik under OECD-gjennomsnittet.Siden slike strategier ble koblet til det å kunne ta ansvar for egenlæring, og å lære seg å lære, ble det anbefalt at man i norsk skole i større gradfokuserte på dette. Det ble også påvist en svak positiv korrelasjon mellom skår