PÃ¥ rett spor - Pisa

0000 100342 GRMAT #2C3547A.book Page 86 Wednesday, November 17, 2010 12:08 PM86KAPITTEL 3 RESULTATER I LESINGnedenfor, henger variasjonen i kjønnsforskjell sammen med bestemte egenskaperved tekstene og oppgavene. Dataene antyder også at denne sammenhengener noe sterkere i Norge enn i OECD totalt.Kjønnsforskjeller på tekstnivåAlle de 29 oppgaveenhetene har gjennomsnittlige kjønnsdifferanser i jentenesfavør, med en variasjon blant norske elever fra 2,2 til 14,7. I OECD totalt gårspennet fra 2,5 til 10,8. Ved å studere de ti tekstene med tilhørende oppgaversom gjennomsnittlig har lavest kjønnsforskjell (fra 2,2 til 7,4) og de ti med høyestkjønnsforskjell (fra 8,9 til 14,7), finner vi noen interessante forskjeller.I gruppen med høyest kjønnsforskjell er alle tekstene hovedsakelig sammenhengende,selv om tre har innslag av henholdsvis skjema, tabell eller graf. Helefire av de fem skjønnlitterære tekstene i prøven befinner seg her, og disse handlergrunnleggende om mellommenneskelige relasjoner, derav to om familierelasjoner.I to av dem, «Skuespillet er løsningen» og en kort fortelling om tofremmede som møtes tilfeldig, står kommunikasjonsproblemer sentralt. I dennegruppen finnes også nesten samtlige av de tekstene som har en intimiserende dutiltale,for eksempel annonser og veiledende tekster. Gruppen omfatter også tolange, forskningsformidlende tidsskriftartikler skrevet i et akademisk, informasjonstettog upersonlig register. Det finnes ytterligere to forskningsformidlendetekster i prøven, men de er korte og har en interessevekkende tittel eller illustrasjon.Disse to har middels stor kjønnsforskjell.Alle de ti tekstene i denne gruppen har høyere kjønnsforskjell i Norge enn iOECD, og de to tekstene som har en gjennomsnittlig kjønnsforskjell på mellom5 og 6 prosentpoeng høyere i Norge enn i OECD totalt, har begge et relativt akademiskspråk og innhold.De ti tekstene med forholdsvis lave kjønnsforskjeller har andre kjennetegn.Denne gruppen domineres av lister, grafer, diagrammer, tabeller og korte, skjematisketekster. Her finnes også to kunnskapsformidlende tekster. Den ene eren lang artikkel i sammenhengende tekstformat om en bestemt forskers nyeoppdagelser om et eksotisk dyr i Afrika, mens den andre er en tekst om polferdersom inneholder både en lang sammenhengende tekst, et kart og et komplisertdiagram. I motsetning til de to tekstene skrevet i et akademisk register, derjentene gjør det markant skarpere enn guttene, er disse to skrevet på en journalistiskengasjerende måte med større eller mindre innslag av fortelling, spenningsoppbygging,«action» og replikker. «Dyreartikkelen» har også en interessevekkendetittel og en spisset ingress. For øvrig omfatter gruppen medforholdsvis lave kjønnsforskjeller den femte skjønnlitterære teksten. Det dreierseg om myte-teksten, som faktisk representerer den oppgaveenheten som iNorge har den aller laveste kjønnsforskjellen på 2,2 prosentpoeng. Dette er ogsåden mest krevende enheten i hele prøven, både i Norge og i OECD totalt, blantannet fordi både struktur og betydningsplan i teksten er relativt komplisert.